Kneproduksjon til Bugården

Arbeid utført av Martin Herrmann og Inge Børve
Skrevet av Martin Herrmann

Forord

Rotkne som skal monteres i Bugården Ba og Bb ble levert i begynnelsen av feb. 2015. Da vinteren 2014- 2015 viste seg å være en vinter med ekstremt mye snø, var det en utfordring for leverandøren vår å finne de riktige emnene. Spesialmålene i den utkragende delen av kneet, fra 1,00- 1,30m, gjorde ikke situasjonen lettere.
Da knærne ble levert på Bryggen var disse veldig grovt tilskjært og dypfrossne. Først og fremst måtte knærne barkes og renses grovt for sand, stein og lignende ting som kan skade både verktøyet og utstyret senere i prosessen. Derfor traff vi en avgjørelse om å låne en høytrykksteamer for å rense dem før videre bearbeiding.
Knærne ble grovt tilskjært med motorsag og etterpå bearbeidet med breibile. Til slutt ble de montert både i A og B bygningene under bjelkene i svalgangene for 2. etasjen mot nord.

Utfordringen med å bearbeide et kne er seigheten i rotvinkelen der fibrene rett og slett går på kryss og tvers. Også verktøyslitasje må tas hensyn til, både eggverktøy og bensindrevende hjelpemidler blir preget av innsatsen med virke som står så tett mot marka.

Innledning

Hvorfor er et kne egentlig så sterk?

Utnyttelse av den naturlige fasongen og ikke minst virkets egenskaper fra yte- og kjerneved er av stor betydning. Det visste man også før i tida f.eks. ved produksjon av taksperre, smått virke men man utnyttet stokkens helhet.
Bildet nedenfor viser akkurat løpet av yteved (gul) og kjerneved (rød) i kneet.
I fersk tilstand skiller yteved seg ut med mørkere kontraster fra kjernen, lik man ser det nede i midten. Men det er motsatt når virket tørker helt ut.

Tydelig visuelt skille mellom yte- og kjerneved

Men egentlig er det slik at yteveden er best til å ta opp strekk krefter, og kjerneved trykk. Akkurat motsatt av det vi egentlig behøver ved en slik understøtte. Men er det egentlig den store seigheten som er størst i rot område ved treet som supplerer akkurat de to helt forskjellige egenskapene? Ingen som vet 100 % hittil, men kanskje noe man kikker nærmere på i framtida.

Resultat

Klikk på bildene for utfyllende tekst.

Knærne er levert. Da måtte de først tine og renses grovt før videre bearbeiding. I denne tilstanden, med stort overmål og «ferskhet», veide et kne i gjennomsnitt omtrent 140kg.

Etter rensing og sortering av virke. Hvilket kne passer til sitt formål. I bakgrunnen er vinkelmålene som ble brukt under tilskjæring/ hugging synlig.

Knærne har fått seg en «naturlig» avsmaling. De ble breiere mot toppen(rotvinkelen). Slik er det også ved den korte delen av kneet som ligger under bjelkene. Den fikk seg en naturlig avsmaling mot spissen. Naturlig vekst fra roten ble utnyttet da bjelke f.eks. i Ba i dette tilfelle (som vises på bilde) også helte mot venstre. Formen og fasongen ble stort sett ikke forandret.

Da langsiden var ferdig bearbeidet ble kneet satt slik at den korte side kan teljes til.

Ferdig kne, klar for montering i Bugården med gjenbrukte bolter fra tidligere knær.

Målepunktene ble satt opp på knærne for seinere dokumentasjon og ikke minst etterkontroll om formforandring!

Dokumentasjon av formforandring under tørkeprosessen

Innledning

Bygning Ba er allerede preget av et svekket bjelkelag mot nord som danner svalgangen i både 2. og 3. etasje og der takkonstruksjonen hviler på. Denne vinkelen under bjelkene viser seg allerede å være under 90 grader, og i tillegg stikker de nesten 1,20m ut.

Det har i tillegg oppstått noen enkle brudd i noen av bjelkene som et resultat av løfting av huset tidligere. Konklusjon er at knærne allerede nå må tilpasses i en negativ vinkel.

Tilpassing/ valg av knærne foregikk med store overmål, og etter hvert med hjelp av vinkelsjablonger skjedde den fine tilskjæring/ øksing.

Da vi nå allerede har dannet en vinkel under 90 grader pga. forutsetninger ved bygningen, kreves det nøye dokumentasjon om bjelkene trekker seg enda lenger ned under tørkeprosessen av de nymonterte «ferske» knærne eller ikke.

Målingsskisse på bildet over til høyre viser de to målepunktene (grønt) som er dannet med hjelp av skruer og den blå streken som viser strekket som ble målt for senere etterkontroll.

Bildet under viser mer nøyaktig punktene som ble satt opp på knærne.

Målingspunktene ble dannet med to skruer (merket med grønn pil) oppe og nede ved knærne. Strekk (merket med blå pil) mellom de to punktene har blitt målt, og skrevet ned for senere dokumentasjon/ etterkontroll.

---

Resultatet kan først vises med jevn etterkontroll, slik som skjemaet viser nedenfor.

Etterkontroll:

08- 2015=

02- 2016=

08- 2016=

08- 2017=

Kne nr.6 – 1,415 cm målt 16/02-15

---

SIden rotknærne ble montert i fersk tilstand, må boltene etterstrammes ved behov! De ble montert slik at dette er mulig.

Uttak av tømmer til vindeark

Skrive av Atle Østrem og Marius Røbech

Fredag 13. Februar reiste heile arbeidsstokken ut i skogen i Fana for å felle tømmer til ny vindeark i Bugården.

Ei oppmålingsteikning  frå 1945 syner at det har vore ei innvendig vindeark på nord-vestsida av frontbygningen i Bugården. På bilde frå brannen i 1955 er denne arka borte, men me kan sjå spor i golvet etter taua og lukene i etasjane under der vinda har vore.

Martin har arbeid med å planlegge den nye vindearka og han har samanlikna  teikninga med andre liknande vindarkar på Bryggen. Ut frå desse undersøkingane er det laga materialliste til rekonstruksjonen av vindearka.

Me såg snart at dimensjonane på dette tømmeret er langt mindre en mykje av det me har på lager til restaureringa av Bugården. Me har lenge snakka om at me treng meir trening i hogst og skogsarbeid så dette er eit godt høve til slå saman behovet for materialar med ein tur i skogen.

Snittegning av Bugården Ba med vindeark

Tegning med merking av plassering og antall emner

Detaljert materialliste med diameter på tømmeret vi skulle hente ut

Teikning med materialliste syner dimensjonar, lengdemål, antall, og plassering i bygningen. Med ei slik oversiktlig liste er det lettare å vurdera tømmeret for kvart emne me tar ut.

---

Hogstfeltet vårt er ein skogsteig av planta furu frå like etter krigen.

Det meste er ung og uferdig skog som fortsatt er i god vokster. Furua står relativt tett her. Trea har konkurranse om plassen og tilveksten er liten også dei første vokståra. Skogen strekker seg mot lyset og avsmalinga er relativt liten, omlag 2cm på 4 meter lengde .

Ungdomsveden er også ganske tettvaksen med små årringar.
Det gjer at trea er relativt tidleg avkvista og det har vokse utanpå kvisten ganske langt opp på stamma. Likevel ser me at her er rikelig med rotakvist.

Slik passar denne furuskogen godt til dei kvalitetane me etterspør. Det er kjekt å kunna prøva ut kor ”dårleg” skog ein kan nytta til dei små dimensjonane i vindearka. Me trur at me nyttar skogen bra i dette høvet,- inspirert av slik dei gjorde det under gjenreisinga av Bryggen etter brannen i 1702.

Hogstteknikk

Fleire av oss er van med felling med motorsag og synes det er einaste fornuftige framgangsmåten for å få jobben gjort raskt og effektivt.

Nokre av oss har vore på i skogen med Roald Renmælmo på Røros der me felte med øks.

Det var kjekt å få øva seg litt meir i desse teknikkane og å visa det til arbeidskolegar.

Fellinga med øks gjekk føre seg på ein sikker måte der me, ved å vera nøye med felleskåra, hadde god kontroll på fall retninga. Bakhogget vart satt med to innhogg med ein rygg ståande igjen midt på. Då hadde me kontroll på brytekanten ved at den er lik på begge sider (knappe 2 tommar). Når me så høgg av ryggen dett stokken roleg og sikkert der me vil ha han.

Største utfordringa med denne metoden er at ein også må hogga keivhendt. Då er det greitt at Marius er venstrehendt. Slik kan me veksla på å hogga frå venstre og høgre.

Einaste ankepunkt frå motorsaggruppa var at me hadde stubba altfor høgt oppe. Me fekk unnskylda oss med at me var i eit sterkt skrånande  terreng og at ein av oss hadde vanskar med eit dårleg kne.

Felleskoret må vere så open at treet får dette fritt slik at det ikkje riv ut fiber i brytekanten. Det er viktig å gjera gode val ved oppdeling i lengde i forhold til kvist og sleng i stokken slik at bruken av stokken blir optimal. God planlegging av lengde og minstedimensjonsmål på ferdig bygningsdel er viktig for å kunna ta gode val ved utveljing og kapping av tømmeret.

Meir om bygginga av vindearka følgjer ved eit seinare høve.

---

Friday february 13th we all had a day in the forest to find materials for a dormer roof extension, which we are recreating at the Bugården project. There is a drawing from 1945 with the extension, but in pictures from the fire of 1955 we can see that it’s not there anymore. But we can still see evidence from the use of ropes and see the hatches today underneath where it once was.

Martin planned this project by looking at the drawings from 1945, and from looking at other extensions like this on Bryggen to make a list of the materials we needed to make a reconstruction, as seen on the drawings above.

The forest where we picked out the materials, is a young pine forest planted not long after the second world war so the timber is not fully grown, and the quality is at best fair. But this serves good to our purpose, as this is about the same quality that they could expect to get at Bryggen in 1702 after the big city fire, when they were in desperate need of timber to rebuild the storages to continue the trade.

Some of us are used to the use of chainsaw when doing this work, but this beeing for the reconstruction of a structure from the 1700’s, we wanted to do it the old way with axes mostly. The only comment from the chainsaw crew, was that we didn’t go low enough with the axe, but this was due to steep terrain and a somewhat bad knee.

This is just the first post from this particular project, so be sure to check in on the Vindeark category!

Snekkerverksted og høvling av kledning

Skrevet av Atle Østrem og Marius Røbech

Velkommen til vår ferske blogg fra Bryggen i Bergen!

De siste ukene har vi gjennomgått en liten snekker revolusjon på Bryggen. Det gamle tømrerverksted er omgjort til benkeveksted for tradisjonell snekring.

Gjerdesagen er ute, og handhøvlene er inne. Her skal det foregå restaurering av gamle vinduer, snekring av nye vinduer og dører, handhøvling av kledning, gulv, paneler og listverk;- alt på gamlemåten ved bruk av handverktøy!

På Bryggen trenger vi et verksted som er optimaliser i forhold til prosessene som kreves ved førindustriell snekring. I dette verkstedet vil rettebenken alltid stå klar til bruk. Det samme vil forsetet. Her står to høvelbenker uten forstyrrende elektrisk verktøy tett ved. Kvasse høvler, sag og beitel er innen rekkevidde når vi trenger det.

Slik kan vi enkelt dra i gang produksjonen uten å måtte tilrettelegge og rigge til verktøy og utstyr hver gang vi skal bruke det.

Det er et mål å lage flere høvler som er tilpassa de behovene vi har sik at vi får til en mest mulig rasjonell produksjon på verkstedet.

Tegning av gammel høvelbenk funnet på Hordamuseet

Første prosjekt i snekkerverkstedet er handhøvling av kledning til Bugården.

Når vi demonterte kledning på fronten mot Vågen fant vi to typer gammel kledning.  Den som høvles til på bildene er den vi fant i 1etg. Den er knappe 1” tykk og 7” bred. Den er rettkantet uten avsmalning med fals. Rettsiden er sletthøvlet. På rangen er det spor etter oppgangssag.

Vi undersøker bordene med tanke på verktøyspor og materialkvaliteter.  Etter mange år i vær og vind er det ikke helt lett å se hva som er verktøyspor og hva som er struktur etter slitasje. Overflaten har en aning skåling som etter en svakt bua høveltann. Noen steder er det også mulig å se spor etter hjørnet av høveltanna. Det tyder på at tanna har stått litt skeivt i høvelen og tatt nedi med hjørnet. Vi kommer frem til at overflaten på bordene er pussa med en slettokse etter at de er skrubbhøvla.

I Falsen er det tydelig merker etter handhøvel. Dette underbygges ved at falsen står litt  skeivt vinkla i bordet. Samtidig ser vi at falsen er glatt på flasksida og litt ”flussen” på kanten. Ved maskinhøvling vil kutteren arbeide inn fra kanten og gi motsatte spor en det vi finner her.

Mesteparten av kledningen videre opp på fasaden er nyere maskinhøvla kledning som er trykkimpregnert. Men våre forgjengere har heldigvis lagt inn noen biter av de opprinnelige kledningsbordene som spikerslag i veggen.

Dette er en eldre type kledning med kvartstaff. Vi kommer tilbake med mer om denne kledningen når vi setter i gang produksjonen av den.