Snekkerverksted og høvling av kledning

Skrevet av Atle Østrem og Marius Røbech

Velkommen til vår ferske blogg fra Bryggen i Bergen!

De siste ukene har vi gjennomgått en liten snekker revolusjon på Bryggen. Det gamle tømrerverksted er omgjort til benkeveksted for tradisjonell snekring.

Gjerdesagen er ute, og handhøvlene er inne. Her skal det foregå restaurering av gamle vinduer, snekring av nye vinduer og dører, handhøvling av kledning, gulv, paneler og listverk;- alt på gamlemåten ved bruk av handverktøy!

På Bryggen trenger vi et verksted som er optimaliser i forhold til prosessene som kreves ved førindustriell snekring. I dette verkstedet vil rettebenken alltid stå klar til bruk. Det samme vil forsetet. Her står to høvelbenker uten forstyrrende elektrisk verktøy tett ved. Kvasse høvler, sag og beitel er innen rekkevidde når vi trenger det.

Slik kan vi enkelt dra i gang produksjonen uten å måtte tilrettelegge og rigge til verktøy og utstyr hver gang vi skal bruke det.

Det er et mål å lage flere høvler som er tilpassa de behovene vi har sik at vi får til en mest mulig rasjonell produksjon på verkstedet.

Tegning av gammel høvelbenk funnet på Hordamuseet

Første prosjekt i snekkerverkstedet er handhøvling av kledning til Bugården.

Når vi demonterte kledning på fronten mot Vågen fant vi to typer gammel kledning.  Den som høvles til på bildene er den vi fant i 1etg. Den er knappe 1” tykk og 7” bred. Den er rettkantet uten avsmalning med fals. Rettsiden er sletthøvlet. På rangen er det spor etter oppgangssag.

Vi undersøker bordene med tanke på verktøyspor og materialkvaliteter.  Etter mange år i vær og vind er det ikke helt lett å se hva som er verktøyspor og hva som er struktur etter slitasje. Overflaten har en aning skåling som etter en svakt bua høveltann. Noen steder er det også mulig å se spor etter hjørnet av høveltanna. Det tyder på at tanna har stått litt skeivt i høvelen og tatt nedi med hjørnet. Vi kommer frem til at overflaten på bordene er pussa med en slettokse etter at de er skrubbhøvla.

I Falsen er det tydelig merker etter handhøvel. Dette underbygges ved at falsen står litt  skeivt vinkla i bordet. Samtidig ser vi at falsen er glatt på flasksida og litt ”flussen” på kanten. Ved maskinhøvling vil kutteren arbeide inn fra kanten og gi motsatte spor en det vi finner her.

Mesteparten av kledningen videre opp på fasaden er nyere maskinhøvla kledning som er trykkimpregnert. Men våre forgjengere har heldigvis lagt inn noen biter av de opprinnelige kledningsbordene som spikerslag i veggen.

Dette er en eldre type kledning med kvartstaff. Vi kommer tilbake med mer om denne kledningen når vi setter i gang produksjonen av den.