Produksjon av Vindehjul

I ein tidlegare post synte me tillaginga av vindearken til Bugården. I denne posten skal me vise korleis me gjekk fram når me laga sjølve vindehjulet.

Me har ikkje noko restar etter det opphavlege  vindehjulet. Det gjekk truleg tapt som følgje av eksplosjonen på Vågen 20 april 1944. Men me har oppmålingsteikningar å retta oss etter når det gjeld utforminga og storleiken på hjulet. Plasseringa av hola etter heisetauet og plasseringa av lukene i svalgangane i etasjane under vinda bekreftar at me kan bruka dei gamle teikningane med omsyn til storleik og plassering av hjulet. Når det gjeld detaljane i utforminga må me sjå til dei gamle hjula andre stader på Bryggen. Me har også med oss erfaringar frå produksjon av vindehjulet i Svensgården 5e som vart laga nytt under restaureringa i 2007.

Lager, jernband og jernaksling til begge desse vindehjula er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund.

Vindehjulet består  av ein aksling og eit spilehjul. Spilehjulet er bunde saman på to ringar laga av doble bord som er grovt tilhogge i sirkel og spikra saman. Spilehjulet er igjen festa til akslingen med eit dobbelt sett gjennomgåande krysslagde eiker. Eikene er låst  til akslingen med gjennomgåande kilar.

Akslingen er laga av  ein tilhoggen furustokk  på omlag 8″ i firkant. Det er fasa hjørne der spilehjulet er inn festa.  Mot opplagringa inne går akslingen over til åttekant. Den delen der heisetauen løper rundt er høvla til rundholt.

Her ligg emne til akslingen.

Dei grøvste spora etter øksa vert høvla bort med ei skøve.

Oksøvelen vert brukt til å sletthøvle

Det vert bora gjennom med navar for å lette arbeidet med å hogge hol for eikene.

Navarane våre er laga i Fossesmia av navarsmeden Johannes H Fosse.

Ved å legga navaren skrått i hola som me har bora går det greit å ta bort veden mellom hola.

Her er verktøyet som er i bruk til å høgge ut hol for eikene.

Det er greit å sitte på skrevs over emnet når ein bruker hoggjernet. Då får ein god kraft over verktøyet og emnet ligg støtt.

Fintilpassing

Me tar av litt meir der kilen skal gå inn og låsa eikene.

Det er tatt ut i halv ved i eikene der dei kryssar kvarandre inne i akslingen. Når kilen vert sett inn låser den eikene fast til akslingen.

Her prøver me begge setta med eiker inn i akslingen.

Her er det merka for boring til jernstanga som skal bere akslingen. Legg merke til at margen ligg heilt i senter av stokken.

Her ligg eit sett beslag som skal monterast i kvar ende av akslingen. Beslaga er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund. Legg merke til fasongen på jernstanga i forhold til navaren. Smeden har spissa denne slik at den passer til navar holet.

Skisse med bestilling av beslag

Det vert først bora med ein 3/4″ navar for å sikre sentrering og retning i boringa. Deretter vert det bora med den store navaren på forrige bilde. Det er viktig å treffe rett ved første forsøk ellers vil det bli kast i vindehjulet under bruk.

Det vert merka med sotsnor for tilhogging til åttekant. I den delen av akslingen der eikene går gjennom blir det høvla ein mindre fas på omlag 1″

Dei øksa flatene vert sletthøvla med okshøvelen.

Overgangen mellom firkant (med fasa kant) og åttekant må stikkas ut med eit kvast tapp-jern.

Den runde enden av akslingen vert forma ved at me deler inn flatene frå åttekant til 16 kant.

Deretter høvler me bort skarpkantane. Stokken vert no tilnærma rund i fasongen

Detaljarbeid i forminga vert gjort med tappjernet.

Som siste hand på verket gjenstår det berre å pussa flata med ein finstilt pusshøvel.

Jernringen som skal på enden av akslingen har ein viktig funksjon. Den skal hindra at akslingen ikkje sprekk. Difor er den forma med litt avsmalning slik at den blir trangare når den vert slått inn på akslingen. I tillegg er utsparringa i akslingen gjort litt spasomt. Derfor må me varma beslaget slik at det utvidar seg før montering.

Ringen vert varma med gassbrenner slik at den utvidar seg.

Ringen vert slått på plass. (Det er ikkje bra å bruka øksa til dette,-her burde me heller ha funne fram ei lita slegge)

Ringen er komt på. No er det berre å slå på plass jern tappen.

Her er det hogge ut for lageret til akslingen.

Lageret er spikra fast med fire smidde spiker.

Den ferdige akslingen vert prøvd i konstruksjonen.

Spilehjulet er laga av oppgangsskorne bord på 5/4 tommer. Desse borda er berre retta på den sida som ligg mot kvarandre. Me har forsøkt og finna bord som er skore av stokkar med litt sleng i seg slik at me får mest mogleg langved i emna. Med å planlegga betre kunne me ha bestilt slike bord frå oppgangssaga i Herand. Men ved dette høvet sorterer me ut fra det me har på lager og finn dei emna som er best egna. Spilene som heisetauet skal renne rundt er laga av dei rettaste og mest kvistreine  borda me fann under sorteringa. For å spara tid er desse kløyvd på sirkelsaga til lekter. Endane på spilene er tilhogne med øks slik at dei passar til dei avsmalande hola etter navaren. Denne tilpassinga prøver me for kvart emne ved å slå det ned i eit navarhol i ein askeplank. Den mjukare furuveden formar seg då etter den harde veden i aska.

Me lagar oss ein passar for å merke av radius på yttermål, sentermål og innermål på sirkelen. Rissespissane er 3″ spiker som me slår gjennom eit golvbord. Spor etter slik oppmerking finn me att på dei gamle vindehjula. Radien senter hjulbane er omlag 70 cm.

Risset etter oppmerking for spilene på det gamle vindehjulet i Bredsgården 2b

Marius merkar opp borda.

Det vert forsøkt saga med ei grindsag med smalt blad. På dei gamle vindene er det så langt me ser brukt øks til å forma borda.

Det går greit å sage. Men me vel å bruke øks slik det var gjort før.

Ved oppmerkinga av kvart enkelt bord rissar me opp ei linje frå senter og uet til kvar ende av bordet. Når me sagar ettter denne rissen får me ein nøyaktig skjøt mellom borda uavhengig av lengda på det enkelte bordet.

Borda vert først grovt tilhogne.

Deretter høgg ein finare etter rissen med støtte i benkehaken som er bora ned i forsetet.

Når ein nærmar seg enden av emnet er det greit å ha støtte ned mot benken slik at det ikkje vert utrivigar

Her er emna lagt opp på malen. Me legg dei to laga med så stor omskøyt som mogleg slik at det vert sterkt nok i samanbindinga. Det berre det siste emnet må sagast til slik at det passar inn i sirkelen

Me brukar starmeband til å spenna emna tett saman. Me spikrar det heile saman med klipt spiker. Spikeren er så lang at den går gjennom emna. Den vert bøygd tilbake og slått saman med mothald slik at flatane vert pressa tett mot kvarandre.

Her er dei to ringane ferdig tillaga.

Omkrinsen i senterbanen av ringane vert delt inn slik at det er plass til 20 spiler. Merkinga vert gjort med stikkpasser slik at det er satt av gode merker til å styre navaren i starten av boringa. Me byrjar å bora med ein 1/2 toms navar for å få mest mogleg nøyaktig styring på hola.

Her er Sondre i arbeid med 1″ navar. Det er viktig å ikkje legge press på navaren fordi den då vil rive ut i endeved og lage unøyaktige hol. Dersom ein lar navaren arbeide seg ned i materialet skjølv berre ved å snu han rundt borar han mykje finare.

Sondre fintilpasser endane av spilene. Dei er først grovt tilhogne med øks.

Spilene er slått inn i eine ringen.

Det er skore eit snitt for kile i endane på spilene.

Montering av den andre ringen.

Kilane vert slått inn for å låse spilene.

Spilehjulet er tredd inn på akslingen, og me trer inn eikene. Eikene på dette hjulet ligg på innsida av treringane

Vindehjulet ligg ferdig på berebjelkane. Når me snurrer det rundt ser me at det er fin balanse i hjulet. Det går ganske så jevnt berre med få millimeter kast. Det viser at me har gjort nøyaktig arbeid og at me kan vere godt nøgd med jobben me har gjort.

Produksjon av kledning til Bugården

I 2014 demonterte vi kledningen på fronten av Bugården. I et tidligere innlegg forteller vi om undersøkelsen av denne kledningen på Bugårdens fasade. Dette innlegget vil ta for seg hva som ble gjort i forhold til produksjon av kledningen. Vi valgte å kopiere de gamle bordene på tradisjonelt vis basert på de gamle bordene vi fant som spikerslag bak fasaden. Martin har laget time-lapse videoen nederst som viser fremragende høvelferdigheter!

Her er verkstaden med arbeidsbenkene. Nærmest har vi forsete til å sletthøvle rettsiden av kledningen. Bak har vi strykebenken til retting av kant.

Vi bruker to forskjellige oksehøvler til å høvle overflaten. Først en skrubbokse. Den har buet stål og høvler tjukke spon i det den kan stillles grovt.

Deretter bruker vi en slettokse til pussingen. Denne tar kantene etter forrige høvel og gir en slett overflate.

Som utformingen høvlene antyder er de godt egnet til å brukes av to personer. Dette gjør arbeidet mye lettere for armene, og ved å bruke forsetet sitter man støtt og låser bordet ved hjelp av kropsvekten. En annen fordel med å sitte og høvle er at en bruker armene i rett linje i forhold til kroppen. Det er mindre belastende for ryggen en høvling stående ved høvelbenken der en får en vridning og skeiv belastning på overkroppen. Dersom en skal høvle hele arbeidsdager kan dette ha stor betydning i forhold til å unngå belastningsskader.

Underkanten av bordet som skal ha profil blir rettet på strykebenken.

Rettside og kant er ferdig. Da kan vi fortsette med profil og fals. Det gamle bordet er lagt oppå det nye.

Kvartstaffen blir satt ved hjelp av en høvel som Atle laget til kledningen på Fiskebutikken, 8a

Vi risser opp for falsdybden med en strekmal. Merket fra rissespissen kommer tydelig frem i treet når vi har høvlet falsen dypt nok

Falsen høvles med en falshøvel med sideutkast. Det er påmontert side anleggg som gir en jevn bredde på falsen. Ved høvling av mange bord vil det være nyttig å feste på en list for dybdestopp

Kledningen er montert på veggen.

Martin`s  time-lapse av prosessen

Undersøkelse av kledning 1-2a

Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.

Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.

Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.

Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.

Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″

Falsen er håndhøvlet fra flask siden.

Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.

Kartlegging av laft – Del 2

Siste ledd i forundersøkelsen av laftekassen er å demontere kledningsbord på flere punkter på fasaden slik at vi kan danne oss et bilde av hvilken tilstand laftet er i.

Siden gjenreisningen etter brannen i 1702  har bruken av bygningene på Bryggen forandret seg mye. Samtidig har stilendringer ført til endringer i konstruksjonene som følge av endrede åpninger ved utskiftinger av viduer og dører. Dette gjelder særlig fasadene og tverrveggene bakover i bygningene. Endringene har i de fleste tilfeller ført til at innervegger er skåret bort, og at vindusåpninger er gjort større.

Bygningene hadde ikke bordkledning når de ble satt opp og det har i mange tilfeller vært malt direkte på laftet. Dette er også noe vi er oppmerksom på når vi kikker bak bordkledningen. Ved å demontere noe av kledningen vil vi samtidig kunne undersøke og lete etter rester av eldre bordkledning.

I en tidligere bloggpost dokumenterte vi gjenværende laft basert på undersøkelser av rester etter laftenov. Nå fullfører vi denne kartleggingen ved å undersøke de to frontfasadene.

Ut fra det vi finner i undersøkelsen vil vi tegne en skisse over de konstruktive elementene i fasadene. Det er nødvendig for å skaffe oversikt over hvilke områder som kan være kritiske når vi skal løfte bygningene.

Bygning 1-2a

Vi nummererer feltene som referanse til undersøkelsene.

Felt 1: Her ser vi at laftet ender mot en beitski. Det er ca 50cm laft fra hjørnet. Når vi dunker litt i laftet kjenner vi at det er bevegelig. Det kan komme av at laftet henger på opplengerne lenger oppe, eller at det er laftet på langveggene som tar bæringen.

Ved å lyse inn ser vi at laftet ikke er tappet inn i beitskien slik det er vanlig i laftet på Bryggen. Dette kan tyde på at beitskien og vindusåpningen ikke er opprinnelig i bygningen

Med litt ekstra lyssetting kan vi se bygget vårt til høyre. Lafteknutene ser rette og fine ut. Vi ser rester av hvitmaling på novene.

I dråpefallet ser vi bjelke endene stikke ut gjennom laftet. De ser rimelig bra ut.

Felt 2: Vi åpner en ventilasjonsluke for å få innsyn. Vi ser stående oppgangskåret plank. Disse er satt opp mellom laftet. Dette var vanlig der det har vært større vindusåpninger tidligere.

Felt 3: Her dukket det opp mye spennende! Her kommer novene fra skilleveggen i 2. etg frem. Når vi sammenligner plasseringen med eksisterende vegg inne ser vi at de ikke er på samme plass slik vi antok ved tidligere undersøkelser. Dette må rettes på tegningene.

Som nevnt har flere av bygningene vært malt før de ble bordkledd. Her ser vi et skille mellom to farger. Den rette linjen kan tyde på at det har vært en beskyttende kasse rundt novet.

Den mørke malingen har løsnet noen steder. Vi ser den oransje fargen under.

Bilde tatt fra undersiden av vinduene og ned mot det store butikkvinduet i 1 etg. Vi måler at det er ca 110cm laft i dette feltet.

Her måler vi hvor mye helt laft som er under novet i langsgående skillevegg. Siden denne veggen er kappet mot gavekveggen har stokkene bare halsen igjen der skilleveggen har vært. Dette gir svekket bæreevne til gavelveggen, noe vi må ta hensyn til når vi skal løfte bygningen.

Felt 4: Her er det veldig likt felt 1. Det er ca 50cm laft igjen mot hjørnet. Vi finner bark på opplengeren til høyre. Det gir oss mulighet til å ta en årringsprøve for å datere opplengeren.

Bildet viser at laftet er kuttet bak opplengeren i midten. Opplengeren kan være montert som en ekstra forsterkning som en følge av dette inngrepet.

Felt 5: Vi er ved vinduet til venstre i 3 etg. Omtrent like mye laft her som felt 1. Glipen i meddraget viser at laftet på i dette området ikke bærer noe last.

Veldig tydelig hvitfarge fra før veggen ble kledd opp.

Felt 6: Som i felt 2 er det stående plank her også.

Felt 7: Dette bildet viser mye interessant! Mot vinduet skimter vi et nov. Plasseringen av novet stemmer godt overens med veggen på innsiden. I forrige blogginnlegg antok vi at denne veggen var laft, noe som denne avdekkingen bekrefter.

Vi kjenner igjen rester etter de samme fargene som i felt 3. Vi ser også at det har vært en bredere og lavere vindusrekke her.

Felt 8: Spesielt nok fant vi en haug med bein fra et dyr bak det første bordet vi løsnet. Etter tips antar vi at dette er fra sau. På 18-tallet drev Herr Lange (Langegården) handel med sauekjøtt fra disse lokalene. Det forklarer en del,- men ikke hvordan knoklene havnet her.

Bak knoklene kommer laftet frem. Vi ser tegn til rødmaling. Som i de andre feltene mot et hjørne er det avkuttet laft tett mot hjørne. Trappingen i laftet stemmer overens med trappingen i felt 7.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)

Bygning 2a

Referanse bilde med nummerering av felt.

Felt 1: Her kan vi se en beitski etter et tidligere vindu. Vi fant ingen tappehull så denne er antageligvis ikke den originale. Vi kan skimte litt hvit farge på laftet.

Felt 2: Novene til skilleveggen kommer frem her. De samsvarer med veggen inne og vi får bekreftet at veggen er laft.

I likhet med 1-2a så er det laget store åpninger i laftet i front. Det er ikke mye laft igjen utenom det som har uthakk for skilleveggen. Veggskiven er kraftig svekket og bæreevnen i forhold til et løft av bygningen er utilstrekkelig.

Felt 3: Nyere maskinskåret plank er satt inn mellom vinduene. Vi måler den til 180cm høyde. Kledningen på denne veggen er nyere maskinskåret.

Felt 4: Laftet er tilbake på hjørnet og vi ser den samme planken som i forrige felt. Her er planken 171cm høy.

Felt 5: Her er det mye likt felt 1. Delvis ødelagte nov og værslitt laft.

Felt 6: I felt 2 fant vi nov fra skilleveggen. I dette feltet er det bare stående plank. Som vi så i 1-2a er veggene omtrent på linje. Vi antydet at veggen ville vært et sted i dette feltet. Kanskje vi finner sikre spor etter veggen dersom resten av kledningen skal demonteres.

Felt 7: Likt som i felt 3 med stående plank. Den vannrette streken på kledningen viser hvor laftet ligger.

Felt 8: Her trapper laftet i tre trinn. Ett under dagens vindu og ett der det står 197. På det siste trinnet står det en beitski.

Her er beitskien tydeligere. 197cm er målet på planken. Selve beitskien måles til 135cm. Dette forteller oss noe om lysåpningen på 3 ulike vindusepoker.

Bak hjørnekjølen ser vi noe kledning som stikker frem. Vi velger å åpne opp for å kikke nærmere.

Dette er mellom bygningene. I dag er det som regel dekket til med kledning, men det har gjerne vært åpent tidligere.

Her ser vi 2a t.v. Under er det passasje. Det er bare fremste del av bygningene som møtes fra 2 etg og opp. Kledningen går ca 3m inn her.

Dette bildet er tatt mot sløysen mellom byggningene. Tidligere var det gjerne åpent mellom takflatene i bygningene. Derav har vi ordet dråpefall. For å beskytte veggene har det etterhvert blitt laget en felles sløys/renne til å fange opp takvannet.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)