Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.
Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.
Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.
Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.
Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″
Falsen er håndhøvlet fra flask siden.
Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.