Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

1 thought on “Sletthøvling av laftevegger med ravl

  1. Hei, eg lurer på korfor de vel å bruke ravl som er eit barkeredskap til slikt arbeid? Det er jo relativt godt kjent at den langskafta pjålen er det reiskapet som har vore vanleg til slikt arbeid på ferdig vegg. Det gjeld heile landet frå nord til sør og kyst og innland. Det er slike langskafta pjålar også i Tjoresamlingen og eg har sett ein slik i den delen av Tjoredamlingen som var lagra på bryggen kring 2008.

    Tenkjer de at ravlen lagar spor som skil seg frå pjålen?

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s