Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.
Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.
Verktøyspor på det gamle laftet. Vises som langsgående brede striper med en svak bue. Ved å studere disse kan en finne ut mye om verktøyet og andre forhold som omhandler bygningen
Stålet som vi fikk bestilt hos smeden på Hardanger fartøyvernsenter.
Tegning av originalverktøyet som var utgangspunkt for å lage skaft
Ferdig pjål/ravl
Testing og bruk på laftevegger. Vinkelen mot stokken avgjør hvor mye den tar tak
Foretrukket håndstilling ved bruk. Legg merke til at hendene er plassert en på hver side av skaftet noe som gir best stabilitet og kraft. Denne håndstillingen gjør det lettest å kontrollere vinkelen på stålet mot treet.
Laftestokk før
Laftestokk etter
Parti av laftevegg som er ferdig slettet med pjålen.
Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate. Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.
Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant vi to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Som bildet under viser kan vi anta at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.
Merkene er på bygget til venstre. Pilene angir omtrent høyde på merkene. Det nederste merket er 50cm inn. Det øverste merket er 4m inn fra fronten
Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.
Merket vi fant lengst inn i dråpefallet. Det ser ut som det er brukt stemjern for å lage merket
Merket nærmest fronten
Tidligere funn i Bredsgården 1e
Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki(Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.
Bumerket til Mikkjel Bø 1710 Tavle 2. Hentet fra Vossaboki.
Bumerket til Brynjulv Liland 1712 Tavle 9. Hentet fra Vossaboki.
Dette er bumerket vi fant nærmest fronten rotert 180 grader. Merkingen er gjort med fokus på detaljer.
Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.
Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:
“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”
Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:
“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”
Det er kjent at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.
Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.
Denne posten handler om hva vi har funnet i og rundt frontrommet i 2 etg i Bugården. Disse rommene inneholdt som regel hjem og kontor for kjøpmannen. Det var gjerne et mottaksrom, sjøstue, kancelli og sovealkove. Det har vært gjort mange forandringer på Bryggen. Hva som skjuler seg under nye lag, blir først synlig ved demontering.
Fronten av Bugården før restaurering startet
Plan og fasade tegning av Bugården. Grønn sirkel viser det som er igjen av Bugården etter brannen i 1955, og rød sirkel viser hvilke rom denne posten tar for seg
Hvilke endringer finner vi ? Når kan de ha blitt utført ?
Vi startet med å demontere gulvlistene pent slik at de kan brukes om igjen. Deretter fjernet vi 4 lag gulvbelegg før vi kom ned til øverste lag tregulv. Dette gulvet lå på tilfarere av brukt lafteplank som var tilpasset skjevhetene i det opprinnelige bjelkelaget. Gulvet gikk i hele bredden av huset. Skilleveggen som går på langs med bygget man ser i den røde sirkelen på plantegningen over, har da blitt satt opp etter at gulvet ble lagt. Tegningen over er fra ca 1900, og er den tidligste plantegningen vi har funnet. Vi vet at det har vært en skillevegg av laft parallelt med denne veggen ca 60 cm sør for eksisterende vegg. Restene av denne veggen kom frem når vi tok bort det øverste gulvet.
Her ser vi tilfarerne som var brukt til å rette opp gulvet. Disse var veldig tilpasset underlaget, så bjelkelaget har vært veldig ujevnt når gulvet ble lagt. Vi tolker det slik at de største setningsskadene har oppstått før 1900.
Restene av lafteveggen der vi kan se rødfargen denne veggen har hatt, og den nyere skilleveggen i bakgrunnen
Panel med skriften “Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888”.
Vi kan anta at panelen på veggene i disse rommene er fra samme tid som gulv og lister. Dette fordi skilleveggen er av stående 2″ plank der profilen er høvlet inn i selve planken. Resten av veggene har den samme profilen men på 16mm panelbord. I hjørnet fremme mot vest har vi satt inn nyere opplenger for å låse hjørnet som var i veldig dårlig stand. Da måtte panelen demonteres, og på et av bordene var det skrevet inn Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888. Det kan altså virke som at rundt 1888 har det skjedd en del forandringer i Bugården. Årstallet sammenfaller med utførelsen av losholdtvinduene, og bygningens fasade ble nok også endret på dette tidspunktet sammen med interiøret. Bildet av Hanseatisk Museum under viser omtrent hvor høye vinduene var før bjelkelaget ble hevet.
Hanseatisk Museum med veldig lik vindusinndeling som det var i Bugården. I 2 etg et kvadratisk felt med vinduer til venstre, og dobbell bredde vinduer til høyre. Den orginale skilleveggen det er nevnt tidligere, ville gått i mellom disse to klyngene av vinduer. 3 etg litt lavere vinduer som vi ser like tegn etter i Bugården
Kontoret, og ‘rommet bak’
Det vi var interessert i å finne ut av her var hva vi kunne finne av bruksspor og verktøyspor på de gamle materialene . Finnes det tegn etter hvilke høvler de brukte på gulvbordene? Er det spor etter kancelliet Koren Wiberg tegnet? Hvordan ble rommene brukt? Har det skjedd forandringer her og, og eventuelt når?
Skisse av Koren Wiberg’s kancelli
Etter støvsuging så vasket vi over med grønnsåpevann. Først da har vi muligheten til å studere gulvet
Her kan vi se fargenyanser i gulvet, vi ser det har vært festet med treplugger, og vi kan se malingsflekker. Slike malingsflekker fulgte hele veien rundt langs veggene og kan da gi oss en ide om hvilke farger veggene har hatt
Det vi ser er var merker etter gulvlist på gulv og vegg. Bak og under listene legger det seg ofte støv man ikke får kosta vekk, og når det ligger der over lang tid vil det bli synlige merker der dette støvet har vært, og der gulvet ellers har blitt rengjort.
Gammel ‘Bryggenlist’ funnet i det lille rommet i front. Gulvbordene ser litt anderledes ut enn i resten av rommene, så her kan gulvet ha bli skiftet en gang i tiden og dermed mulig da at denne listen er nyere.
Bilde langs gulvet og veggen i front mer merker etter gulvlist.
Her er et bilde med en ide til hva linjene fra forrige bilde sier oss om hvordan gulvlisten har sett ut
Godt synlige linjer etter gulvlist. Her ser vi også litt av panelen som det er hugget ut i laftet for. Listen her ser ut til å være lavere og tykkere enn listen på foregående bilde
Dette er langs lafteveggen som er skåret vekk, tatt mot fronten. Veldig tydelig merke i rommet til venstre, mens i rommet til høyre ser vi lite tegn etter list. Kanskje det har stått noe her som har gjort at man ikke trenger list.
Langs alle veggene var det mindre bruksslitasje og her var bordene veldig jevne, og det virker som det kan ha vært sletthøvlet, men vi kan ikke se konkrete spor etter dette. Mens i ett hjørne er det veldig tydelige spor etter en skrubbhøvel. Kanskje resten av gulvet er slitt ned og dette er eneste gjenværende verktøyspor.
Her kan man se den lille delen av gulvet som hadde slike spor. Sporene er nærme veggen, så de må ha blitt høvlet før de ble lagt ned
Litt rettere spor enn de på første bilde.
Det har tydeligvis vært litt slitasje her og siden gropene etter høvelen har en så mørk farge.
Som nevnt tidligere ser vi ganske stor forskjell på gulvet der det har vært slitasje. De lysere delene av gulvet viser der det er mest bruksslitasje. Bordene er ruere der det er større slitasje.
Dette bilde viser ganske tydelig det vi mener er slitasje i gulvet fra tråkk, og ut fra kan vi leke med ideer om hvordan rommet ble brukt. Nede til venstre ser vi lafteveggen som er skåret vekk. Det er ikke tegn etter døråpning i selve laftet, men vi ser at det er et lite felt som er slitt inn mot laftet. Dette kan vise til at det var en dør her. Nede til høyre er det en veldig tydelig firkant. Kan det ha stått en pult her? De grønne veggene øverst i midten er nyere, men her har det vært en åpning i lafteveggen, noe man ser igjen i slitasjen i gulvet. Langs veggene kan vi tenke oss at det mulig har stått hyller e.l. Bildene under viser rommet fra forskjellige vinkler.
Følger vi slitasjen i gulvet kan vi anta hvor døråpningen har vært
Her kan vi forestille oss at kjøpmannen har hatt sin kontorpult, der han også har kunnet skue utover livet på Bryggen
Ut fra fargene i gulvet på dette bilde, kan det nesten se ut som at det har vært en hjørnepult.
Tydelig slitasje inn mot åpningen som har vært inn til det bakre rommet
Bildet til venstre under viser hvordan åpningen til rommet bak kan ha sett ut. Beitskien til venstre og høyden på åpningen finner vi igjen på svart/hvitt bildet fra 50-60 tallet. Bildene viser et trapperom som kommer opp. Det skjuler eventuelle spor etter bredden på åpningen.
Den røde firkanten viser en laftevegg som går videre opp og fungerer som skillevegg i 3 etg. Veggen går omtrent 3 omfar ned i rommet. Dette kan være gjort for å skape bæring i veggen over, noe som virker unødvendig da lafteveggen i seg selv gir god nok bæring her.
Den blå firkanten viser lafteveggen som er skissert på det forrige bildet. Vi finner det merkelig at det er mindre enn 1m mellom disse veggene. I dette smale rommet fant vi portalenen på bildet til høyre. Den vender ut mot sjøfronten. Vi tror at portalen er ettermontert. Dette fordi at høyden på den originale beitskien (bildet t.v.) er lavere enn underkant av veggen portalen er montert på. Den opprinnelige veggen ville derfor ha skjult portalen dersom den hadde stått der originalt.
Vi kan se på veggen merket med blått at åpningen har vært skåret ut nesten helt opp til taket. Portalen er skåret av i toppen for å passe inn. Det er skåret ut av laftet for å få inn trapp til 3 etg. Malingsrestene i trappen står i stil med malingen på laftet.
Dette sett sammen kan tyde på at det tidlig har skjedd en forandring i disse rommene. Ved å lage større åpning i veggen kunne kjøpmannen se portalen fra sin kontorpult. Det at den henger der kan tyde på at åpningen allerede var skåret ut når portalen ble montert.
Arbeid utført av Martin Herrmann og Inge Børve
Skrevet av Martin Herrmann
Forord
Rotkne som skal monteres i Bugården Ba og Bb ble levert i begynnelsen av feb. 2015. Da vinteren 2014- 2015 viste seg å være en vinter med ekstremt mye snø, var det en utfordring for leverandøren vår å finne de riktige emnene. Spesialmålene i den utkragende delen av kneet, fra 1,00- 1,30m, gjorde ikke situasjonen lettere.
Da knærne ble levert på Bryggen var disse veldig grovt tilskjært og dypfrossne. Først og fremst måtte knærne barkes og renses grovt for sand, stein og lignende ting som kan skade både verktøyet og utstyret senere i prosessen. Derfor traff vi en avgjørelse om å låne en høytrykksteamer for å rense dem før videre bearbeiding.
Knærne ble grovt tilskjært med motorsag og etterpå bearbeidet med breibile. Til slutt ble de montert både i A og B bygningene under bjelkene i svalgangene for 2. etasjen mot nord.
Utfordringen med å bearbeide et kne er seigheten i rotvinkelen der fibrene rett og slett går på kryss og tvers. Også verktøyslitasje må tas hensyn til, både eggverktøy og bensindrevende hjelpemidler blir preget av innsatsen med virke som står så tett mot marka.
Innledning
Hvorfor er et kne egentlig så sterk?
Utnyttelse av den naturlige fasongen og ikke minst virkets egenskaper fra yte- og kjerneved er av stor betydning. Det visste man også før i tida f.eks. ved produksjon av taksperre, smått virke men man utnyttet stokkens helhet.
Bildet nedenfor viser akkurat løpet av yteved (gul) og kjerneved (rød) i kneet.
I fersk tilstand skiller yteved seg ut med mørkere kontraster fra kjernen, lik man ser det nede i midten. Men det er motsatt når virket tørker helt ut.
Tydelig visuelt skille mellom yte- og kjerneved
Men egentlig er det slik at yteveden er best til å ta opp strekk krefter, og kjerneved trykk. Akkurat motsatt av det vi egentlig behøver ved en slik understøtte. Men er det egentlig den store seigheten som er størst i rot område ved treet som supplerer akkurat de to helt forskjellige egenskapene? Ingen som vet 100 % hittil, men kanskje noe man kikker nærmere på i framtida.
Resultat
Klikk på bildene for utfyllende tekst.
Knærne er levert. Da måtte de først tine og renses grovt før videre bearbeiding. I denne tilstanden, med stort overmål og «ferskhet», veide et kne i gjennomsnitt omtrent 140kg.
Etter rensing og sortering av virke. Hvilket kne passer til sitt formål. I bakgrunnen er vinkelmålene som ble brukt under tilskjæring/ hugging synlig.
Knærne har fått seg en «naturlig» avsmaling. De ble breiere mot toppen(rotvinkelen). Slik er det også ved den korte delen av kneet som ligger under bjelkene. Den fikk seg en naturlig avsmaling mot spissen. Naturlig vekst fra roten ble utnyttet da bjelke f.eks. i Ba i dette tilfelle (som vises på bilde) også helte mot venstre. Formen og fasongen ble stort sett ikke forandret.
Da langsiden var ferdig bearbeidet ble kneet satt slik at den korte side kan teljes til.
Ferdig kne, klar for montering i Bugården med gjenbrukte bolter fra tidligere knær.
Målepunktene ble satt opp på knærne for seinere dokumentasjon og ikke minst etterkontroll om formforandring!
Dokumentasjon av formforandring under tørkeprosessen
Innledning
Bygning Ba er allerede preget av et svekket bjelkelag mot nord som danner svalgangen i både 2. og 3. etasje og der takkonstruksjonen hviler på. Denne vinkelen under bjelkene viser seg allerede å være under 90 grader, og i tillegg stikker de nesten 1,20m ut.
Det har i tillegg oppstått noen enkle brudd i noen av bjelkene som et resultat av løfting av huset tidligere. Konklusjon er at knærne allerede nå må tilpasses i en negativ vinkel.
Tilpassing/ valg av knærne foregikk med store overmål, og etter hvert med hjelp av vinkelsjablonger skjedde den fine tilskjæring/ øksing.
Da vi nå allerede har dannet en vinkel under 90 grader pga. forutsetninger ved bygningen, kreves det nøye dokumentasjon om bjelkene trekker seg enda lenger ned under tørkeprosessen av de nymonterte «ferske» knærne eller ikke.
Målingsskisse på bildet over til høyre viser de to målepunktene (grønt) som er dannet med hjelp av skruer og den blå streken som viser strekket som ble målt for senere etterkontroll.
Bildet under viser mer nøyaktig punktene som ble satt opp på knærne.
Målingspunktene ble dannet med to skruer (merket med grønn pil) oppe og nede ved knærne. Strekk (merket med blå pil) mellom de to punktene har blitt målt, og skrevet ned for senere dokumentasjon/ etterkontroll.
Resultatet kan først vises med jevn etterkontroll, slik som skjemaet viser nedenfor.
Etterkontroll:
08- 2015=
02- 2016=
08- 2016=
08- 2017=
Kne nr.6 – 1,415 cm målt 16/02-15
SIden rotknærne ble montert i fersk tilstand, må boltene etterstrammes ved behov! De ble montert slik at dette er mulig.
bryggenhandverk.wordpress.com 