Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Verktøyspor på det gamle laftet. Vises som langsgående brede striper med en svak bue. Ved å studere disse kan en finne ut mye om verktøyet og andre forhold som omhandler bygningen

Stålet som vi fikk bestilt hos smeden på Hardanger fartøyvernsenter.

Tegning av originalverktøyet som var utgangspunkt for å lage skaft

Ferdig pjål/ravl

Testing og bruk på laftevegger. Vinkelen mot stokken avgjør hvor mye den tar tak

Foretrukket håndstilling ved bruk. Legg merke til at hendene er plassert en på hver side av skaftet noe som gir best stabilitet og kraft. Denne håndstillingen gjør det lettest å kontrollere vinkelen på stålet mot treet.

Laftestokk før

Laftestokk etter

Parti av laftevegg som er ferdig slettet med pjålen.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Produksjon av kledning til Bugården

I 2014 demonterte vi kledningen på fronten av Bugården. I et tidligere innlegg forteller vi om undersøkelsen av denne kledningen på Bugårdens fasade. Dette innlegget vil ta for seg hva som ble gjort i forhold til produksjon av kledningen. Vi valgte å kopiere de gamle bordene på tradisjonelt vis basert på de gamle bordene vi fant som spikerslag bak fasaden. Martin har laget time-lapse videoen nederst som viser fremragende høvelferdigheter!

Her er verkstaden med arbeidsbenkene. Nærmest har vi forsete til å sletthøvle rettsiden av kledningen. Bak har vi strykebenken til retting av kant.

Vi bruker to forskjellige oksehøvler til å høvle overflaten. Først en skrubbokse. Den har buet stål og høvler tjukke spon i det den kan stillles grovt.

Deretter bruker vi en slettokse til pussingen. Denne tar kantene etter forrige høvel og gir en slett overflate.

Som utformingen høvlene antyder er de godt egnet til å brukes av to personer. Dette gjør arbeidet mye lettere for armene, og ved å bruke forsetet sitter man støtt og låser bordet ved hjelp av kropsvekten. En annen fordel med å sitte og høvle er at en bruker armene i rett linje i forhold til kroppen. Det er mindre belastende for ryggen en høvling stående ved høvelbenken der en får en vridning og skeiv belastning på overkroppen. Dersom en skal høvle hele arbeidsdager kan dette ha stor betydning i forhold til å unngå belastningsskader.

Underkanten av bordet som skal ha profil blir rettet på strykebenken.

Rettside og kant er ferdig. Da kan vi fortsette med profil og fals. Det gamle bordet er lagt oppå det nye.

Kvartstaffen blir satt ved hjelp av en høvel som Atle laget til kledningen på Fiskebutikken, 8a

Vi risser opp for falsdybden med en strekmal. Merket fra rissespissen kommer tydelig frem i treet når vi har høvlet falsen dypt nok

Falsen høvles med en falshøvel med sideutkast. Det er påmontert side anleggg som gir en jevn bredde på falsen. Ved høvling av mange bord vil det være nyttig å feste på en list for dybdestopp

Kledningen er montert på veggen.

Martin`s  time-lapse av prosessen

Undersøkelse av kledning 1-2a

Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.

Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.

Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.

Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.

Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″

Falsen er håndhøvlet fra flask siden.

Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.

Restaurering av utvendig trapp i Bugården

Ved restaureringen av Bugården har vi løfta bygningen slik at den står om lag 70cm høyere en tidligere. Plankedekke i Bugården er ikke hevet tilsvarende.  Dette medfører at trappen fra svalgangen i 2. etasje mangler lengde til å nå ned til  plankedekke. Vår oppgave er å forlenge trappen slik at den kan brukes videre i bygningen. I denne prosessen er det viktig å ta vare på mest mulig av den gamle trappen.

Vi finner trappen for første gang på tegning fra ca 1900

Ved nærmere undersøkelse ser vi at trappen må være ombygd og forlenget ved minst to tidligere anledninger.

Interessant er det at nederste halvmeter av trappevangene er påskjøtet med oppgangsskåret materialer som ikke skiller seg nevneverdig ut fra ”hovedvangene.” Det er hogge ut for trinnene i vangene med tappjern, og vi kan se at de høvla flatene er høvla for hand.

Dette er den gamle tilskjøtningen

Her ser vi spor etter tappjern og senterbor

De nye vangene er merket opp likt som de gamle. Utskjøtningspunktene blir også like.

Siste tilpasning av trappenese i vangen.

Trinn og opptrinn er fornya med trykkimpregnert- maskinhøvla materiale. Trinna er i tillegg laminert. Det er sannsynlig at de nye trinna er komt til ved Hansteen sin restaurering etter brannen i 1955. Vi ser at det er brukt mye trykkimpregnert materiale i andre bygningsdeler ved denne restaureringa.

Vi velger å lage trinnene med handverktøy. Dette ut fra at de gamle vangene er produsert for hand.

Vi skal sette kvartstaff i trappenesen. Radien er tykkelsen på trinnet tilsvarende 2″. Dette merkes med sotsnor før øksing

Det hugges fasetter slik at det blir mindre å høvle når buen skal formes.

Inndeling av fasetter gir tilnærmet kvart sirkel

Den øksa overflaten blir til slutt høvlet ut til en kvart sirkel.

Montering og siste tilpasning foregår på plassen. Plankedekke har fall og vangene får dermed ulik lengde. Det er utfordrene å få til retningen på den nye delen i forhold til den gamle. Dette fordi den gamle trappen er skjevseget og vanskelig å rette opp igjen, men vi synes resultatet ble bra.

Det som gjenstår nå er å bygge inn trappen med rekkverk og port slik at bygningen kan avlåses.

Registrering av høvlane etter Sjur Nesheim

Flott blogginnlegg av Roald Renmælmo som tar for seg dokumentasjon av en utmerket høvelsamling!

Denne samlingen fant sted på Voss og var en del av HiST studiet Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern, der Atle, Rune og Martin fra Stiftelsen Bryggen er deltagere og medskribenter.

Del 1 – Registrering av høvlane etter Sjur Nesheim

Del 2 – Registrering av høvlane etter Sjur Nesheim

Snekkerverksted og høvling av kledning

Skrevet av Atle Østrem og Marius Røbech

Velkommen til vår ferske blogg fra Bryggen i Bergen!

De siste ukene har vi gjennomgått en liten snekker revolusjon på Bryggen. Det gamle tømrerverksted er omgjort til benkeveksted for tradisjonell snekring.

Gjerdesagen er ute, og handhøvlene er inne. Her skal det foregå restaurering av gamle vinduer, snekring av nye vinduer og dører, handhøvling av kledning, gulv, paneler og listverk;- alt på gamlemåten ved bruk av handverktøy!

På Bryggen trenger vi et verksted som er optimaliser i forhold til prosessene som kreves ved førindustriell snekring. I dette verkstedet vil rettebenken alltid stå klar til bruk. Det samme vil forsetet. Her står to høvelbenker uten forstyrrende elektrisk verktøy tett ved. Kvasse høvler, sag og beitel er innen rekkevidde når vi trenger det.

Slik kan vi enkelt dra i gang produksjonen uten å måtte tilrettelegge og rigge til verktøy og utstyr hver gang vi skal bruke det.

Det er et mål å lage flere høvler som er tilpassa de behovene vi har sik at vi får til en mest mulig rasjonell produksjon på verkstedet.

Tegning av gammel høvelbenk funnet på Hordamuseet

Første prosjekt i snekkerverkstedet er handhøvling av kledning til Bugården.

Når vi demonterte kledning på fronten mot Vågen fant vi to typer gammel kledning.  Den som høvles til på bildene er den vi fant i 1etg. Den er knappe 1” tykk og 7” bred. Den er rettkantet uten avsmalning med fals. Rettsiden er sletthøvlet. På rangen er det spor etter oppgangssag.

Vi undersøker bordene med tanke på verktøyspor og materialkvaliteter.  Etter mange år i vær og vind er det ikke helt lett å se hva som er verktøyspor og hva som er struktur etter slitasje. Overflaten har en aning skåling som etter en svakt bua høveltann. Noen steder er det også mulig å se spor etter hjørnet av høveltanna. Det tyder på at tanna har stått litt skeivt i høvelen og tatt nedi med hjørnet. Vi kommer frem til at overflaten på bordene er pussa med en slettokse etter at de er skrubbhøvla.

I Falsen er det tydelig merker etter handhøvel. Dette underbygges ved at falsen står litt  skeivt vinkla i bordet. Samtidig ser vi at falsen er glatt på flasksida og litt ”flussen” på kanten. Ved maskinhøvling vil kutteren arbeide inn fra kanten og gi motsatte spor en det vi finner her.

Mesteparten av kledningen videre opp på fasaden er nyere maskinhøvla kledning som er trykkimpregnert. Men våre forgjengere har heldigvis lagt inn noen biter av de opprinnelige kledningsbordene som spikerslag i veggen.

Dette er en eldre type kledning med kvartstaff. Vi kommer tilbake med mer om denne kledningen når vi setter i gang produksjonen av den.