I 2014 demonterte vi kledningen på fronten av Bugården. I et tidligere innlegg forteller vi om undersøkelsen av denne kledningen på Bugårdens fasade. Dette innlegget vil ta for seg hva som ble gjort i forhold til produksjon av kledningen. Vi valgte å kopiere de gamle bordene på tradisjonelt vis basert på de gamle bordene vi fant som spikerslag bak fasaden. Martin har laget time-lapse videoen nederst som viser fremragende høvelferdigheter!
Her er verkstaden med arbeidsbenkene. Nærmest har vi forsete til å sletthøvle rettsiden av kledningen. Bak har vi strykebenken til retting av kant.
Vi bruker to forskjellige oksehøvler til å høvle overflaten. Først en skrubbokse. Den har buet stål og høvler tjukke spon i det den kan stillles grovt.
Deretter bruker vi en slettokse til pussingen. Denne tar kantene etter forrige høvel og gir en slett overflate.
Som utformingen høvlene antyder er de godt egnet til å brukes av to personer. Dette gjør arbeidet mye lettere for armene, og ved å bruke forsetet sitter man støtt og låser bordet ved hjelp av kropsvekten. En annen fordel med å sitte og høvle er at en bruker armene i rett linje i forhold til kroppen. Det er mindre belastende for ryggen en høvling stående ved høvelbenken der en får en vridning og skeiv belastning på overkroppen. Dersom en skal høvle hele arbeidsdager kan dette ha stor betydning i forhold til å unngå belastningsskader.
Underkanten av bordet som skal ha profil blir rettet på strykebenken.
Rettside og kant er ferdig. Da kan vi fortsette med profil og fals. Det gamle bordet er lagt oppå det nye.
Kvartstaffen blir satt ved hjelp av en høvel som Atle laget til kledningen på Fiskebutikken, 8a
Vi risser opp for falsdybden med en strekmal. Merket fra rissespissen kommer tydelig frem i treet når vi har høvlet falsen dypt nok
Falsen høvles med en falshøvel med sideutkast. Det er påmontert side anleggg som gir en jevn bredde på falsen. Ved høvling av mange bord vil det være nyttig å feste på en list for dybdestopp
Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.
Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.
Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.
Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.
Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″
Falsen er håndhøvlet fra flask siden.
Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.
Siste ledd i forundersøkelsen av laftekassen er å demontere kledningsbord på flere punkter på fasaden slik at vi kan danne oss et bilde av hvilken tilstand laftet er i.
Siden gjenreisningen etter brannen i 1702 har bruken av bygningene på Bryggen forandret seg mye. Samtidig har stilendringer ført til endringer i konstruksjonene som følge av endrede åpninger ved utskiftinger av viduer og dører. Dette gjelder særlig fasadene og tverrveggene bakover i bygningene. Endringene har i de fleste tilfeller ført til at innervegger er skåret bort, og at vindusåpninger er gjort større.
Bygningene hadde ikke bordkledning når de ble satt opp og det har i mange tilfeller vært malt direkte på laftet. Dette er også noe vi er oppmerksom på når vi kikker bak bordkledningen. Ved å demontere noe av kledningen vil vi samtidig kunne undersøke og lete etter rester av eldre bordkledning.
I en tidligere bloggpost dokumenterte vi gjenværende laft basert på undersøkelser av rester etter laftenov. Nå fullfører vi denne kartleggingen ved å undersøke de to frontfasadene.
Ut fra det vi finner i undersøkelsen vil vi tegne en skisse over de konstruktive elementene i fasadene. Det er nødvendig for å skaffe oversikt over hvilke områder som kan være kritiske når vi skal løfte bygningene.
Bygning 1-2a
Vi nummererer feltene som referanse til undersøkelsene.
Felt 1: Her ser vi at laftet ender mot en beitski. Det er ca 50cm laft fra hjørnet. Når vi dunker litt i laftet kjenner vi at det er bevegelig. Det kan komme av at laftet henger på opplengerne lenger oppe, eller at det er laftet på langveggene som tar bæringen.
Ved å lyse inn ser vi at laftet ikke er tappet inn i beitskien slik det er vanlig i laftet på Bryggen. Dette kan tyde på at beitskien og vindusåpningen ikke er opprinnelig i bygningen
Med litt ekstra lyssetting kan vi se bygget vårt til høyre. Lafteknutene ser rette og fine ut. Vi ser rester av hvitmaling på novene.
I dråpefallet ser vi bjelke endene stikke ut gjennom laftet. De ser rimelig bra ut.
Felt 2: Vi åpner en ventilasjonsluke for å få innsyn. Vi ser stående oppgangskåret plank. Disse er satt opp mellom laftet. Dette var vanlig der det har vært større vindusåpninger tidligere.
Felt 3: Her dukket det opp mye spennende! Her kommer novene fra skilleveggen i 2. etg frem. Når vi sammenligner plasseringen med eksisterende vegg inne ser vi at de ikke er på samme plass slik vi antok ved tidligere undersøkelser. Dette må rettes på tegningene.
Som nevnt har flere av bygningene vært malt før de ble bordkledd. Her ser vi et skille mellom to farger. Den rette linjen kan tyde på at det har vært en beskyttende kasse rundt novet.
Den mørke malingen har løsnet noen steder. Vi ser den oransje fargen under.
Bilde tatt fra undersiden av vinduene og ned mot det store butikkvinduet i 1 etg. Vi måler at det er ca 110cm laft i dette feltet.
Her måler vi hvor mye helt laft som er under novet i langsgående skillevegg. Siden denne veggen er kappet mot gavekveggen har stokkene bare halsen igjen der skilleveggen har vært. Dette gir svekket bæreevne til gavelveggen, noe vi må ta hensyn til når vi skal løfte bygningen.
Felt 4: Her er det veldig likt felt 1. Det er ca 50cm laft igjen mot hjørnet. Vi finner bark på opplengeren til høyre. Det gir oss mulighet til å ta en årringsprøve for å datere opplengeren.
Bildet viser at laftet er kuttet bak opplengeren i midten. Opplengeren kan være montert som en ekstra forsterkning som en følge av dette inngrepet.
Felt 5: Vi er ved vinduet til venstre i 3 etg. Omtrent like mye laft her som felt 1. Glipen i meddraget viser at laftet på i dette området ikke bærer noe last.
Veldig tydelig hvitfarge fra før veggen ble kledd opp.
Felt 6: Som i felt 2 er det stående plank her også.
Felt 7: Dette bildet viser mye interessant! Mot vinduet skimter vi et nov. Plasseringen av novet stemmer godt overens med veggen på innsiden. I forrige blogginnlegg antok vi at denne veggen var laft, noe som denne avdekkingen bekrefter.
Vi kjenner igjen rester etter de samme fargene som i felt 3. Vi ser også at det har vært en bredere og lavere vindusrekke her.
Felt 8: Spesielt nok fant vi en haug med bein fra et dyr bak det første bordet vi løsnet. Etter tips antar vi at dette er fra sau. På 18-tallet drev Herr Lange (Langegården) handel med sauekjøtt fra disse lokalene. Det forklarer en del,- men ikke hvordan knoklene havnet her.
Bak knoklene kommer laftet frem. Vi ser tegn til rødmaling. Som i de andre feltene mot et hjørne er det avkuttet laft tett mot hjørne. Trappingen i laftet stemmer overens med trappingen i felt 7.
Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)
Bygning 2a
Referanse bilde med nummerering av felt.
Felt 1: Her kan vi se en beitski etter et tidligere vindu. Vi fant ingen tappehull så denne er antageligvis ikke den originale. Vi kan skimte litt hvit farge på laftet.
Felt 2: Novene til skilleveggen kommer frem her. De samsvarer med veggen inne og vi får bekreftet at veggen er laft.
I likhet med 1-2a så er det laget store åpninger i laftet i front. Det er ikke mye laft igjen utenom det som har uthakk for skilleveggen. Veggskiven er kraftig svekket og bæreevnen i forhold til et løft av bygningen er utilstrekkelig.
Felt 3: Nyere maskinskåret plank er satt inn mellom vinduene. Vi måler den til 180cm høyde. Kledningen på denne veggen er nyere maskinskåret.
Felt 4: Laftet er tilbake på hjørnet og vi ser den samme planken som i forrige felt. Her er planken 171cm høy.
Felt 5: Her er det mye likt felt 1. Delvis ødelagte nov og værslitt laft.
Felt 6: I felt 2 fant vi nov fra skilleveggen. I dette feltet er det bare stående plank. Som vi så i 1-2a er veggene omtrent på linje. Vi antydet at veggen ville vært et sted i dette feltet. Kanskje vi finner sikre spor etter veggen dersom resten av kledningen skal demonteres.
Felt 7: Likt som i felt 3 med stående plank. Den vannrette streken på kledningen viser hvor laftet ligger.
Felt 8: Her trapper laftet i tre trinn. Ett under dagens vindu og ett der det står 197. På det siste trinnet står det en beitski.
Her er beitskien tydeligere. 197cm er målet på planken. Selve beitskien måles til 135cm. Dette forteller oss noe om lysåpningen på 3 ulike vindusepoker.
Bak hjørnekjølen ser vi noe kledning som stikker frem. Vi velger å åpne opp for å kikke nærmere.
Dette er mellom bygningene. I dag er det som regel dekket til med kledning, men det har gjerne vært åpent tidligere.
Her ser vi 2a t.v. Under er det passasje. Det er bare fremste del av bygningene som møtes fra 2 etg og opp. Kledningen går ca 3m inn her.
Dette bildet er tatt mot sløysen mellom byggningene. Tidligere var det gjerne åpent mellom takflatene i bygningene. Derav har vi ordet dråpefall. For å beskytte veggene har det etterhvert blitt laget en felles sløys/renne til å fange opp takvannet.
Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)
Vindearken i Bugården er ein innvendig, lukka vindeark. Her vert varene heisa opp inne i svalgangen gjennom luker i golvet over tre etasjar og loft. Ved dei opne vindarkane som er bygd ut over passasjen vert varene heisa fritt på utsida av bygningen.
Den opphavlege vindearken er truleg gått tapt etter eksplosjonen på Vågen 20 april 1944. Under det me trur er reperasjonsarbeid etter eksplosjonen blei taket på heile bygningen gjenreist med nye sperr og pløgde sutaksbord. Avstanden mellom sperra vart no korta ned frå 1m til omlag 80 cm. Dette har betyding for infestinga og plasseringa av vindearken vår. Det er nemleg vanleg at slike vindearkar er plassert mellom opningen av tre sperrepar der foten av midtarste sperreparet er skåre bort for å gi plass til vinda. Dette gir eit breddemål på omlag 2meter, noko som vanleg på vindearkane på Bryggen.
Konstruksjonen i sperrerame og stolpar er samansett av 5″x 5″ boks som er tilhogge av rått virke. Sjølve bjelkane som ber vindehjulet er noko kraftigare,-om lag 6” x 7.” Materialane er henta på skogen i Fana.
Arbeidsteikning av arka. Legg merke til at sperret i hovedtaket danner ein diagonal som stiver av konstruksjonen.
Ferdig tilhogne materialar til rame og stolpar
Tverrstokkane som skal bera vindehjulet er merka med svalehale.
Tverrstokken vert lagt på ramma for oppmerking.
Det vert hugge saman med svalehale slik at det er binding i hjørne begge vegar.
Rammene er lagt saman. Det er dobbel høgd på sperrerama. Tverrbjelken vert bunde til ramen av vekta når den kjem i klem i samanbindingane i hjørne.
Det vert tillaga mal for sperra. Utgangspunkt for berekning av takvinkel er gamle oppmålingsteikningar frå omlag1900. Takvinkelen er omlag 56 grader
Sperrehakka vert tilhogne.
Malen vert reist opp og passningane til sperrehakka kontrolert
Sperra vert lagt opp parvis og det vert merka av frå sperremalen for utak av klauv og pinn i toppen saman med utsparing ved sperrefoten. Lengda på sperra er gitt frå malen og vert merka ut frå den ferdig øksa oppsida av sperret.
Det vert bora ned navar for klauva
Det er trangt å koma til med denne øksa i klauva.
Opmerking av pinn
Ferdig tillaga sperrepar med 1″ pinn og klauv
Her vert det hugge ut i sperra slik at den passar til sperrehakket. Det er viktig å ha godt feste ved takfoten slik at me hindrar utglidning av sperra.
Her er ramekonstruksjonen med sperr klar til montering. Det manglar berre vindehlulet og stolpar.
I den neste posten vil me syna tillaginga av sjølve vindehjulet med aksling og spilehjul.
Ved restaureringen av Bugården har vi løfta bygningen slik at den står om lag 70cm høyere en tidligere. Plankedekke i Bugården er ikke hevet tilsvarende. Dette medfører at trappen fra svalgangen i 2. etasje mangler lengde til å nå ned til plankedekke. Vår oppgave er å forlenge trappen slik at den kan brukes videre i bygningen. I denne prosessen er det viktig å ta vare på mest mulig av den gamle trappen.
Vi finner trappen for første gang på tegning fra ca 1900
Ved nærmere undersøkelse ser vi at trappen må være ombygd og forlenget ved minst to tidligere anledninger.
Interessant er det at nederste halvmeter av trappevangene er påskjøtet med oppgangsskåret materialer som ikke skiller seg nevneverdig ut fra ”hovedvangene.” Det er hogge ut for trinnene i vangene med tappjern, og vi kan se at de høvla flatene er høvla for hand.
Dette er den gamle tilskjøtningen
Her ser vi spor etter tappjern og senterbor
De nye vangene er merket opp likt som de gamle. Utskjøtningspunktene blir også like.
Siste tilpasning av trappenese i vangen.
Trinn og opptrinn er fornya med trykkimpregnert- maskinhøvla materiale. Trinna er i tillegg laminert. Det er sannsynlig at de nye trinna er komt til ved Hansteen sin restaurering etter brannen i 1955. Vi ser at det er brukt mye trykkimpregnert materiale i andre bygningsdeler ved denne restaureringa.
Vi velger å lage trinnene med handverktøy. Dette ut fra at de gamle vangene er produsert for hand.
Vi skal sette kvartstaff i trappenesen. Radien er tykkelsen på trinnet tilsvarende 2″. Dette merkes med sotsnor før øksing
Det hugges fasetter slik at det blir mindre å høvle når buen skal formes.
Inndeling av fasetter gir tilnærmet kvart sirkel
Den øksa overflaten blir til slutt høvlet ut til en kvart sirkel.
Montering og siste tilpasning foregår på plassen. Plankedekke har fall og vangene får dermed ulik lengde. Det er utfordrene å få til retningen på den nye delen i forhold til den gamle. Dette fordi den gamle trappen er skjevseget og vanskelig å rette opp igjen, men vi synes resultatet ble bra.
Det som gjenstår nå er å bygge inn trappen med rekkverk og port slik at bygningen kan avlåses.
06.11.15 – Etter å ha gjort undersøkelse bak kledningen i front dukket det opp nye funn som gjør at vi måtte endre tegningene. Gjenværende laft på frontveggen er tegnet inn og langsgående vegg i 2 etg 1-2a er ikke laftet slik vi antok.
Som en del av planleggingen av neste prosjekt, så vi behov for å redegjøre hva som gjenstår av den originale tømmerkassen. Vi skal heve bygningene og må derfor vite hva som er igjen av den originale tømmerkassens bæreevne.
For å finne innerveggene ble det lokalisert nov i passasjen, dråpefall og ved å se bak kledning fra loft. Dette ble målt og lagt inn på tegning med dagens rom inndeling for å få en oversikt over hvilke av dagens vegger som er laft.
Så brukte vi en eldre tegning som utgangspunkt til å legge inn veggene vi målte opp. Slik kan vi få et bilde av hvordan tømmerkassen kan ha sett ut. Deretter merket vi hva som var fjernet og hva som står igjen av kassen ved å bruke fargekoder. Dette gir et tydelig bilde på hvilke punkter som kan være svake ved et løft.
Dagens plantegninger
Tegninger med mulig originalt laft ut fra oppmåling
Tegninger med fargekoder for eksisterende/fjernet laft og stolperekker
Denne posten handler om hva vi har funnet i og rundt frontrommet i 2 etg i Bugården. Disse rommene inneholdt som regel hjem og kontor for kjøpmannen. Det var gjerne et mottaksrom, sjøstue, kancelli og sovealkove. Det har vært gjort mange forandringer på Bryggen. Hva som skjuler seg under nye lag, blir først synlig ved demontering.
Fronten av Bugården før restaurering startet
Plan og fasade tegning av Bugården. Grønn sirkel viser det som er igjen av Bugården etter brannen i 1955, og rød sirkel viser hvilke rom denne posten tar for seg
Hvilke endringer finner vi ? Når kan de ha blitt utført ?
Vi startet med å demontere gulvlistene pent slik at de kan brukes om igjen. Deretter fjernet vi 4 lag gulvbelegg før vi kom ned til øverste lag tregulv. Dette gulvet lå på tilfarere av brukt lafteplank som var tilpasset skjevhetene i det opprinnelige bjelkelaget. Gulvet gikk i hele bredden av huset. Skilleveggen som går på langs med bygget man ser i den røde sirkelen på plantegningen over, har da blitt satt opp etter at gulvet ble lagt. Tegningen over er fra ca 1900, og er den tidligste plantegningen vi har funnet. Vi vet at det har vært en skillevegg av laft parallelt med denne veggen ca 60 cm sør for eksisterende vegg. Restene av denne veggen kom frem når vi tok bort det øverste gulvet.
Her ser vi tilfarerne som var brukt til å rette opp gulvet. Disse var veldig tilpasset underlaget, så bjelkelaget har vært veldig ujevnt når gulvet ble lagt. Vi tolker det slik at de største setningsskadene har oppstått før 1900.
Restene av lafteveggen der vi kan se rødfargen denne veggen har hatt, og den nyere skilleveggen i bakgrunnen
Panel med skriften “Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888”.
Vi kan anta at panelen på veggene i disse rommene er fra samme tid som gulv og lister. Dette fordi skilleveggen er av stående 2″ plank der profilen er høvlet inn i selve planken. Resten av veggene har den samme profilen men på 16mm panelbord. I hjørnet fremme mot vest har vi satt inn nyere opplenger for å låse hjørnet som var i veldig dårlig stand. Da måtte panelen demonteres, og på et av bordene var det skrevet inn Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888. Det kan altså virke som at rundt 1888 har det skjedd en del forandringer i Bugården. Årstallet sammenfaller med utførelsen av losholdtvinduene, og bygningens fasade ble nok også endret på dette tidspunktet sammen med interiøret. Bildet av Hanseatisk Museum under viser omtrent hvor høye vinduene var før bjelkelaget ble hevet.
Hanseatisk Museum med veldig lik vindusinndeling som det var i Bugården. I 2 etg et kvadratisk felt med vinduer til venstre, og dobbell bredde vinduer til høyre. Den orginale skilleveggen det er nevnt tidligere, ville gått i mellom disse to klyngene av vinduer. 3 etg litt lavere vinduer som vi ser like tegn etter i Bugården
Kontoret, og ‘rommet bak’
Det vi var interessert i å finne ut av her var hva vi kunne finne av bruksspor og verktøyspor på de gamle materialene . Finnes det tegn etter hvilke høvler de brukte på gulvbordene? Er det spor etter kancelliet Koren Wiberg tegnet? Hvordan ble rommene brukt? Har det skjedd forandringer her og, og eventuelt når?
Skisse av Koren Wiberg’s kancelli
Etter støvsuging så vasket vi over med grønnsåpevann. Først da har vi muligheten til å studere gulvet
Her kan vi se fargenyanser i gulvet, vi ser det har vært festet med treplugger, og vi kan se malingsflekker. Slike malingsflekker fulgte hele veien rundt langs veggene og kan da gi oss en ide om hvilke farger veggene har hatt
Det vi ser er var merker etter gulvlist på gulv og vegg. Bak og under listene legger det seg ofte støv man ikke får kosta vekk, og når det ligger der over lang tid vil det bli synlige merker der dette støvet har vært, og der gulvet ellers har blitt rengjort.
Gammel ‘Bryggenlist’ funnet i det lille rommet i front. Gulvbordene ser litt anderledes ut enn i resten av rommene, så her kan gulvet ha bli skiftet en gang i tiden og dermed mulig da at denne listen er nyere.
Bilde langs gulvet og veggen i front mer merker etter gulvlist.
Her er et bilde med en ide til hva linjene fra forrige bilde sier oss om hvordan gulvlisten har sett ut
Godt synlige linjer etter gulvlist. Her ser vi også litt av panelen som det er hugget ut i laftet for. Listen her ser ut til å være lavere og tykkere enn listen på foregående bilde
Dette er langs lafteveggen som er skåret vekk, tatt mot fronten. Veldig tydelig merke i rommet til venstre, mens i rommet til høyre ser vi lite tegn etter list. Kanskje det har stått noe her som har gjort at man ikke trenger list.
Langs alle veggene var det mindre bruksslitasje og her var bordene veldig jevne, og det virker som det kan ha vært sletthøvlet, men vi kan ikke se konkrete spor etter dette. Mens i ett hjørne er det veldig tydelige spor etter en skrubbhøvel. Kanskje resten av gulvet er slitt ned og dette er eneste gjenværende verktøyspor.
Her kan man se den lille delen av gulvet som hadde slike spor. Sporene er nærme veggen, så de må ha blitt høvlet før de ble lagt ned
Litt rettere spor enn de på første bilde.
Det har tydeligvis vært litt slitasje her og siden gropene etter høvelen har en så mørk farge.
Som nevnt tidligere ser vi ganske stor forskjell på gulvet der det har vært slitasje. De lysere delene av gulvet viser der det er mest bruksslitasje. Bordene er ruere der det er større slitasje.
Dette bilde viser ganske tydelig det vi mener er slitasje i gulvet fra tråkk, og ut fra kan vi leke med ideer om hvordan rommet ble brukt. Nede til venstre ser vi lafteveggen som er skåret vekk. Det er ikke tegn etter døråpning i selve laftet, men vi ser at det er et lite felt som er slitt inn mot laftet. Dette kan vise til at det var en dør her. Nede til høyre er det en veldig tydelig firkant. Kan det ha stått en pult her? De grønne veggene øverst i midten er nyere, men her har det vært en åpning i lafteveggen, noe man ser igjen i slitasjen i gulvet. Langs veggene kan vi tenke oss at det mulig har stått hyller e.l. Bildene under viser rommet fra forskjellige vinkler.
Følger vi slitasjen i gulvet kan vi anta hvor døråpningen har vært
Her kan vi forestille oss at kjøpmannen har hatt sin kontorpult, der han også har kunnet skue utover livet på Bryggen
Ut fra fargene i gulvet på dette bilde, kan det nesten se ut som at det har vært en hjørnepult.
Tydelig slitasje inn mot åpningen som har vært inn til det bakre rommet
Bildet til venstre under viser hvordan åpningen til rommet bak kan ha sett ut. Beitskien til venstre og høyden på åpningen finner vi igjen på svart/hvitt bildet fra 50-60 tallet. Bildene viser et trapperom som kommer opp. Det skjuler eventuelle spor etter bredden på åpningen.
Den røde firkanten viser en laftevegg som går videre opp og fungerer som skillevegg i 3 etg. Veggen går omtrent 3 omfar ned i rommet. Dette kan være gjort for å skape bæring i veggen over, noe som virker unødvendig da lafteveggen i seg selv gir god nok bæring her.
Den blå firkanten viser lafteveggen som er skissert på det forrige bildet. Vi finner det merkelig at det er mindre enn 1m mellom disse veggene. I dette smale rommet fant vi portalenen på bildet til høyre. Den vender ut mot sjøfronten. Vi tror at portalen er ettermontert. Dette fordi at høyden på den originale beitskien (bildet t.v.) er lavere enn underkant av veggen portalen er montert på. Den opprinnelige veggen ville derfor ha skjult portalen dersom den hadde stått der originalt.
Vi kan se på veggen merket med blått at åpningen har vært skåret ut nesten helt opp til taket. Portalen er skåret av i toppen for å passe inn. Det er skåret ut av laftet for å få inn trapp til 3 etg. Malingsrestene i trappen står i stil med malingen på laftet.
Dette sett sammen kan tyde på at det tidlig har skjedd en forandring i disse rommene. Ved å lage større åpning i veggen kunne kjøpmannen se portalen fra sin kontorpult. Det at den henger der kan tyde på at åpningen allerede var skåret ut når portalen ble montert.
Vi har nå laget oss en Facebook side til bloggen. Vi har funnet ut at det kan være en del som synes det er lettere å følge med derfra, så da laget vi en side.
I menyen til høyre kan det klikkes Like, eller man kan følge denne lenken for å komme dit direkte.
I samband med restaureringa av Bugården, bygningen til venstre på biletet, snekrar me nytt inngangsparti med dør og utstillingsvindauge. Ved slike høve tek me gjerne med oss handarbeidet inn i den moderande produksjonen. Det gjer me for å auke kvaliteten på produktet og for å oppretthalda naudsynt handverkskompetanse:
Retting og dimensjonering av karmstykka vert gjort maskinelt på avrettar og tykkelse høvel. Falsane blir fresa ut på bordfresen med ein falskutter. Vann nasa er no med vinkelrett fals, men her ynskjer me å høvla ned slik at det vert fall for vatnet til å renna bort frå glaset.Platten mellom glasfalsen og vann-nasa er laga for å bryta vatnet slik at vatnet ikkje trekker inn under glaslista når det bles og regnar.
Det vert merka med strekmål slik at me ser kor langt ned me skal høvla. Me brukar ein okshøvel til første grov høvlinga. Siste millimeterane vert høvla med falshøvel. Denne høvelen har klaff. Når han er godt opsett høvlar han like fint som ein god pusshøvel. Høvelen er stilt slik at den ikkje er aggressiv mot sida i falsen men bare så vidt skrapar borti her. Høvelen er kopi av ein av falshøvlane etter Sjur Nesheim.
På undersida av vann-nasa var det vanleg å setta ein liten holkil slik at vatnet vert brote og renn av. Dersom denne manglar er det fare for at vatnet renn inn under lista og vidare inn i veggen under vindauget.
Me har sjølvsagt moglegheit til å høvla skråfals og holkil maskinelt på bordfresen, men det er tungvindt å bytta verktøystål og stilla om bare for å fresa nokre få emne. Ein erfaren snekkar eg arbeide saman med hadde ein slik liten holkilhøvel liggande klar i verktøyskåpet. Han meinte det var enklare å ta fram denne og høvla randa under vann- nasa en å stilla inn fresen for kvar gong.
Me vel å sinka karmen saman for hand med gamaldags karmsink. Det gjer me for å få ei sterk og stabil samanbinding av karmdelane som skal bere dei tunge laminerte glasrutene. Samstundes opprettheld me tradisjonen i det å sinke karmar for hand.
Karmsinken skil seg frå møbelsink på fleire måtar: Tappstyket har ei lita ”snøype” (grunntapp) som går inn i et spor i sidestykket (sinken). Denne gjer at samanbindinga kan trekka seg litt utan at det blir opning i innvendig hjørne. Spesielt til dørar som slår inn er denne grunntappen nyttig då den hindrar vatnet å renne gjennom sinken og inn under dørkarmen. Det andre er at sinkane er underskorne slik at dei vert opne mot rangsida av sidekarmane. Dette er gjort slik at dei kan kilast opp under monteringa. Ein legg på litt lim mellom kilen og tappen slik at det vert ei kileform i samanbindinga som held begge vegar. Då slepp ein å bruka spiker for å halda karmdelane saman.
Saging av sinker på forsetet
Tappene merkes over på sinkstykket
Karmdelene klar til sammensetting. Legg merke til sporet for grunntappen tvert over sinkene.
opning for kiler i sinkene
oppkiling
Det ferdige vindauge
I den nye verkstaden har me forsetet ståande framme. Eg har gjort størstedelen av sinkinga her og eg synes det er lettare en å stå ved høvelbenken. Når eg sagar er emnet fast ved at eg legg høgre kneet oppå og stør med venstre handa. Då står eg godt over emnet slik at det er lett å saga. Siktlinja blir også god når ein står slik i rett linje over emnet.
Sittehøgda er betre på forsetet en på den høge høvelbenken, og arbeidsstillinga ved stemminga av sinkane er god. Emnet er no fast ved at eg sit overskrevs på det. Eg sit i rett linje i forhold til karmstykket og eg slepp å vri overkroppen for å få retning mellom emnet og verktøyet. På den låge benken er det enkelt å reisa seg å venda emnet for å stemme frå baksida.
På djupare karmar vil ein sage ut for fleire sinkar. Me vil komma tilbake med meir om karmsink seinare når me skal til å snekre dør.
bryggenhandverk.wordpress.com 
