Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

I rotenden ser vi etter margsprekk. Slik den ligger nå er margsprekken ganske riktig plassert, men samtidig ser vi at stokken kryler mot høyre i topp

Her har vi vridd stokken med krylen opp, og margsprekken anvises av tommestokken. Vi vurderte å teste ut og ikke følge margsprekken men heller ha krylen opp slik at margen lå rettere. Men stokken var temmelig rettvokst og med lite kvist, så vi valgte å følge margsprekken som allerede var veldig markant

Margen loddes opp i hver ende og det slås snor i mellom. Her ser vi en konsekvens av valget vi tok. Halvdelen til venstre på bildet blir vesentlig mindre midt på stokken, men allikevel mer enn nok til en gulvplank. Vi ser mye vannkant på de gamle gulvene så materialet er utnyttet til det fulle

Her er stokken asket. Vi har i tillegg slått inn en bile med klubbe langs margsprekken for å hjelpe til med styringen

Med en skogsøks hugger vi i askingen langs hele stokken. Allerede nå ser vi stokken åpne seg i rot. Dette er som regel en god indikasjon på en grei kløyving

Vi hugger langs stokken samtidig som kilene slås inn til den slipper

Etter å ha hugget langs askingen og satt inn kiler, snur vi stokken å gjør samme prosess på denne siden

Vi ser at margsprekken er på vei ut ned mot høyre i topp av stokken

Vi velger her og å hjelpe til med bile og klubbe langs loddstreken

Vi hugger langs askingen fra rot og følger på med kiler

Når det er kiler langs hele stokken slår vi på dem samtidig som vi hugger vekk fibrene i mellom

Stokken delte seg fint og vi kan se at kløyvingen følger margen omtrent hele veien

Halvkløyingene settes opp med holdhaker og vi merker og kritter opp tykkelsen på gulvplanken. Streken må settes langt nok ut på stokken slik at vi unngår eventuelle rivninger fra kløyvingen i den ferdige overflaten. Restene av askingen må og hugges vekk slik at man får slette kanter

Oversiden teljes slett med hordabile. Undersiden snores også opp, men her teljer vi mye grovere siden denne siden ikke blir synlig og skal tilpasse mot bolverk. Dette ser vi tydelig på gamle gulv også

Når alle plankene er ferdig stables de for tørking. Vi stropper de fast i hver ende for å hindre vridning. Senere vil gulvet legges løst i rommet, før de festes fast med treplugger når de er aklimatisert

Utgraving og Nytt Bolverk

Innledning

Det første som må gjøres på et nytt prosjekt er å etablere et nytt fundament med bolverk. Bygning 2b ble jekket opp og fikk nytt bolverk på 1860-tallet. Dette bolverket er fortsatt i god stand under tømmerkassen, men i svalgangen mot passasjen er det mye forråtnelse og vi velger derfor å bare skifte ut bolverk her.

Det første vi må gjøre er å grave ut og dokumentere det eksisterende bolverket ned til brannlaget fra 1702 slik bildeserien under viser. Vi fjerner lag for lag og alt tegnes opp og nivelleres under oppfølging av arkeolog fra NiKU. I brannlaget finner vi sekundærbrent takstein, spon, forkullet materiale, og bolverk fra forrige generasjons bygning antageligvis oppført etter 1476 brannen.

I skillet mellom det gamle kulturlaget og det nye fundamentet vårt legger vi ned veiduk og geonett for å holde på de nye massene. Bolverket skal ligge tørt og vi bruker pukk som drenerende underlag. Siden vi graver ned til brannlaget velger vi å tilbakeføre bolverket basert på utgravingen av 1702 bolverket i bygningen foran. I motsetning til bolverket fra 1860 som er smått og ligger tett, er bolverket fra etter 1702 større i dimensjon med større avstand mellom stokkene. Bildeserien under viser prosessen.

Utgraving

Etter å ha demontert gulv får vi god oversikt over bolverket fra 1860. De øverste lagene er tidvis i god stand, men langt ifra god nok til å brukes som en del av et nytt fundament. Til høyre på bilde ser vi impregnert ramme fra en sikringsjobb i 2009. Dette skal og skiftes ut og tilbakeføres

En av grunnene til forråtnelsen i dette området er sluket vi ser midt på bildet. Et gammelt sluk som har blitt oppgradert i flere perioder, men som vi tydelig kan se har hatt store lekkasjer

Her er lag 1 og 2 fjernet i svalen og vi kan se kvaliteten, eller mangelen på kvalitet, i bolverket som er skåret vekk. Mye smått tømmer med lite kjerneved. Under selve tømmerkassen har det vært god utlufting, noe som har gjort at bolverket har holdt seg så godt her

Når vi kommer ned til lag 4 er det ikke mye treverk igjen i stokkene. En liten prøvegrop på tvers litt nede på bildet viser oss at det er minst ett lag til. Vi har til nå ikke sett spor etter brannlaget

Etter lag 4 er det vanskelig å skille de neste lagene. Forråtnelsen har gjort at massen har komprimert seg mye. Vi har nå kommet ned til brannlaget der vi finner sekundærbrent takstein, spon og forkullet materiale. Den sekundærbrente taksteinen er svart etter å ha blitt brent for andre gang under brannen i 1702, og er en del av massene som ble jevnet ut når de skulle etablere nytt bolverk

Her er alt bolverk og alle masser fra etter brannen i 1702 fjernet. Stokkene vi ser her er mest sannsynlig fra bygningen oppført etter 1476 brannen. Vi fant lignende stokker i nabobygningen som ble felt vinteren 1476/77. Dette er altså slik det kan ha sett ut etter opprydningsarbeidet etter brann i 1702 når de skulle bygge opp igjen Bryggen. Under utgravingen har vi sett at de har vært bevist på å bruke forrige generasjons bolverk som underlag for det nye bolverket, både etter 1702 brannen og refundamenteringen på 1860-tallet

Dette er en skiveprøve som skal til dendrokronologisk undersøkelse for å prøve å få svar på når stokken har blitt felt. Prøven er tatt ut av stokken til venstre på forrige bilde. Dateringer av når bolverk har blitt felt kan gi verdifull informasjon om hvor raskt bygningene ble bygget opp igjen

En enkel skisse som viser de 8 lagene vi fant. Lenger inn under laftekassen til venstre fant vi bare 4 lag fra 1860-tallet, så nivået kan ha vært en del lavere ut mot passasjen til høyre på denne tiden. I bygning 1-2a og 2a som er i bakgrunnen på bildet fant vi 4 lag bolverk. Det nederste laget gikk inn under laftekassen og er av samme generasjon som lag 7 på bildet. Det var strenge føringer på at bygningene skulle bygges opp på separate fundamenter, men i dette tilfellet de tatt en snarvei ved å legge det første laget fortløpende på de to fremste tomtene. 2a og 2b hadde forskjellige eiere etter brannen, så kan tyde på en form for samarbeid, og at de er satt opp ganske samtidig

Nytt bolverk

Det første laget legger vi rett på pukken. Pukken er lagt ut med omtrent det samme fallet som bolverket skal ha. Vi skal ha 3 lag bolverk der vi beregner at hvert lag bygger 6”. Stokkene bestiller vi på rundt 9” i rot og 6” i topp. Stokkene får vi fra Hordatre i Hardanger der de har ligget i sjøen for saltimregnering i noen måneder

Lag 2 legges på kryss av lag 1 med 60-70cm avstand. I lengderetning heller dette rommet 10cm. Stokken må derfor plasseres parallelt med dette fallet før den merkes

Med en snor plassert med riktig fall, måler vi ned til stokken hvor mye som må hugges ut for å få riktig høyde. Merkingen gjøres med en passer. På det gamle bolverket vi graver ut ser vi at dette er arbeid som har gått fort. Det viktige er at stokken får en god anleggsflate mot underliggende stokk. På sidene er det ofte hugget ut bredere enn det som er merket

Risset fra passeren er fremhevet med blyant for å se merket. Det er som regel nok å hugge etter risset

En måte å hugge ut på er å hugge ned til risset i midten. Da fjerner man fort mye virke og man ser hvor buen skal ende når man hugger sidene

På større stokker kan det være enklere å hugge en kvart side om gangen

Å hugge en bue kan man gjøre ved å la øksa sprette av spon samtidig som man vrir eggen langs med streken som styring. Det gamle bolverket viser ofte enda grovere uthugging enn dette. Det var nok karer som stod mye med dette arbeidet, og hadde mer kontroll på hvor mye eller lite de måtte hugge ut før det passet

Prosessen gjentar seg for hver stokk. Lag 2 skal ha 6 lag i bredden. På midten legges de med omlegg

Her ser vi ferdig bolverk midt i rommet der lag 2 ligger med omlegg. Mange tilpasninger som gir god styrke i fundamentet

For å prøve å sette oss inn i situasjonen etter 1702 brannen da Bryggen skulle bygges opp igjen raskt av folk som jobbet mye med dette, har vi prøvd å jobbe effektivt uten for nøyaktige målinger av høyder på lag 1 og 2. Gulvet skal ligge på lag 3 så der har vi siktet inn den mest rette siden og lagt den opp. De mest synlige ujevnhetene som kvister o.l hugger vi vekk med teksle. Resten tas ut i de margkløyvde gulvbordene som er 3” tykke. Målet i denne prosessen har vært å gjøre merking og øksing gang uten for mange ekstra justeringer. Ved behov har vi satt inn treplugger. Dette er en interessant måte å jobbe på som er med å bygge opp erfaring og tillit til egen merking og utførelse, samtidig som det er et forsøk på å få ett innblikk i denne prosessen på 1700-tallet

Oppstart av Prosjekt 2b

Vi har nå startet opp vårt neste prosjekt som er bygning 2b. Denne bygningen og 1-2a, som vi fortsatt restaurerer, hadde samme eier etter brannen i 1702. Måten de er bygget sammen i svalgangen, i tillegg til at vi finner det samme tømmermerket fra fløting og to nye bumerker, indikerer at bygningene er satt opp samtidig. 1-2a er en sjøstue, og disse ble prioritert når Bryggen skulle gjenreises i årene etter brannen.

De fleste bygningene nær fronten har blitt bygget mye om, og skillevegger er ofte skåret vekk for å lage større rom i overgangen fra lagervirksomhet, til butikker og kontorer. Den største forandringen på 2b er at den har blitt hevet rundt år 1860. Det fantes spesialister på dette som brukte store husskruer og spett for å jekke opp bygninger. Bygningen kan ha blitt løftet så mye som 40-60cm. I tillegg ble bolverket skiftet ut, og det ble laftet inn fire nye omfar.

Utenom arbeidet på 1860-tallet er resten av bygningen stort sett i sin originale stand. Dette er ganske unikt med tanke på at den kan ha bli satt opp veldig raskt etter brannen. Derfor ønsker vi å bevare denne bygningen uten noen større moderne oppgraderinger slik at den kan fungere som en referanse bygning.

Som en del av prosjektet vil vi legge ut innlegg som følger hele prosessen sett fra et håndverksperspektiv. Det er viktig å formidle hva vi gjør, samtidig som det er god dokumentasjon på arbeidet som blir utført.

Situasjonsplan over Bryggen som viser plasseringen til bygning 2b i Bredsgården.

Tømmermerke fra merkeøks. Dette merket har vi funnet mange av i bygning 1-2a, men også på 8 andre bygninger på Bryggen. Det skal ha vært tømmermenn fra Osterøy som bygde opp igjen Bryggen, og de dro til Voss for å tinge tømmer. Tømmeret fløta de til Bergen, og da måtte materialene merkes for skille de fra hverandre under fellesfløting

Her er to bumerker som vi har funnet i 2b. Merket til venstre har vi funnet på en annen bygning i Bredsgården. Vi mener disse merkene stammer fra bøndene som felte skogen på Voss. Alle merkene er på ferdig skantet overflate så de er fløtet til byen som ferdig lafteplank og bjelker.

Her sammenligner vi et bilde fra slutten av 1860-tallet med ett fra 1990-tallet. Vi kan se at forholdet mellom 1-2a og 2a som er i front, er likt på begge bildene. Derfor må bygningen ha blitt hevet før bildet til venstre ble tatt. Dendrokronologisk prøve av bolverket viser at det ble felt vinteren 1859.

Her kan vi se de fire omfarene som er laftet inn etter hevingen. Novene lenger opp er malt med en rødfarge, noe vi ser mange steder på Bryggen. De fire nederste er ikke malt og det indikerer at de er nyere

Dette er fasaden til 2b sett mot sør fra Bredsgården. Til høyre er 1-2a og fronten av Bryggen. De røde strekene viser hva som kan ha vært på linje før hevingen av bygget. Det var naturligvis ikke gitt at svalganger og tak skulle flukte. I dette tilfellet kan det se ut som at det ikke har vært langt unna.

Til høyre på bildet ser vi svalgangen til 2b og er et av de eldste bildene vi har funnet av bygningen. Bildet tilhører bildesamlingen til UiB og er tatt av K.Knudsen