Vi har nå startet opp vårt neste prosjekt som er bygning 2b. Denne bygningen og 1-2a, som vi fortsatt restaurerer, hadde samme eier etter brannen i 1702. Måten de er bygget sammen i svalgangen, i tillegg til at vi finner det samme tømmermerket fra fløting og to nye bumerker, indikerer at bygningene er satt opp samtidig. 1-2a er en sjøstue, og disse ble prioritert når Bryggen skulle gjenreises i årene etter brannen.
De fleste bygningene nær fronten har blitt bygget mye om, og skillevegger er ofte skåret vekk for å lage større rom i overgangen fra lagervirksomhet, til butikker og kontorer. Den største forandringen på 2b er at den har blitt hevet rundt år 1860. Det fantes spesialister på dette som brukte store husskruer og spett for å jekke opp bygninger. Bygningen kan ha blitt løftet så mye som 40-60cm. I tillegg ble bolverket skiftet ut, og det ble laftet inn fire nye omfar.
Utenom arbeidet på 1860-tallet er resten av bygningen stort sett i sin originale stand. Dette er ganske unikt med tanke på at den kan ha bli satt opp veldig raskt etter brannen. Derfor ønsker vi å bevare denne bygningen uten noen større moderne oppgraderinger slik at den kan fungere som en referanse bygning.
Som en del av prosjektet vil vi legge ut innlegg som følger hele prosessen sett fra et håndverksperspektiv. Det er viktig å formidle hva vi gjør, samtidig som det er god dokumentasjon på arbeidet som blir utført.
Situasjonsplan over Bryggen som viser plasseringen til bygning 2b i Bredsgården.
Tømmermerke fra merkeøks. Dette merket har vi funnet mange av i bygning 1-2a, men også på 8 andre bygninger på Bryggen. Det skal ha vært tømmermenn fra Osterøy som bygde opp igjen Bryggen, og de dro til Voss for å tinge tømmer. Tømmeret fløta de til Bergen, og da måtte materialene merkes for skille de fra hverandre under fellesfløting
Her er to bumerker som vi har funnet i 2b. Merket til venstre har vi funnet på en annen bygning i Bredsgården. Vi mener disse merkene stammer fra bøndene som felte skogen på Voss. Alle merkene er på ferdig skantet overflate så de er fløtet til byen som ferdig lafteplank og bjelker.
Her sammenligner vi et bilde fra slutten av 1860-tallet med ett fra 1990-tallet. Vi kan se at forholdet mellom 1-2a og 2a som er i front, er likt på begge bildene. Derfor må bygningen ha blitt hevet før bildet til venstre ble tatt. Dendrokronologisk prøve av bolverket viser at det ble felt vinteren 1859.
Her kan vi se de fire omfarene som er laftet inn etter hevingen. Novene lenger opp er malt med en rødfarge, noe vi ser mange steder på Bryggen. De fire nederste er ikke malt og det indikerer at de er nyere
Dette er fasaden til 2b sett mot sør fra Bredsgården. Til høyre er 1-2a og fronten av Bryggen. De røde strekene viser hva som kan ha vært på linje før hevingen av bygget. Det var naturligvis ikke gitt at svalganger og tak skulle flukte. I dette tilfellet kan det se ut som at det ikke har vært langt unna.
Til høyre på bildet ser vi svalgangen til 2b og er et av de eldste bildene vi har funnet av bygningen. Bildet tilhører bildesamlingen til UiB og er tatt av K.Knudsen
Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant vi to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Som bildet under viser kan vi anta at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.
Merkene er på bygget til venstre. Pilene angir omtrent høyde på merkene. Det nederste merket er 50cm inn. Det øverste merket er 4m inn fra fronten
Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.
Merket vi fant lengst inn i dråpefallet. Det ser ut som det er brukt stemjern for å lage merket
Merket nærmest fronten
Tidligere funn i Bredsgården 1e
Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki(Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.
Bumerket til Mikkjel Bø 1710 Tavle 2. Hentet fra Vossaboki.
Bumerket til Brynjulv Liland 1712 Tavle 9. Hentet fra Vossaboki.
Dette er bumerket vi fant nærmest fronten rotert 180 grader. Merkingen er gjort med fokus på detaljer.
Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.
Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:
“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”
Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:
“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”
Det er kjent at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.
Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.
Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.
Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.
Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.
Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.
Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″
Falsen er håndhøvlet fra flask siden.
Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.
Siste ledd i forundersøkelsen av laftekassen er å demontere kledningsbord på flere punkter på fasaden slik at vi kan danne oss et bilde av hvilken tilstand laftet er i.
Siden gjenreisningen etter brannen i 1702 har bruken av bygningene på Bryggen forandret seg mye. Samtidig har stilendringer ført til endringer i konstruksjonene som følge av endrede åpninger ved utskiftinger av viduer og dører. Dette gjelder særlig fasadene og tverrveggene bakover i bygningene. Endringene har i de fleste tilfeller ført til at innervegger er skåret bort, og at vindusåpninger er gjort større.
Bygningene hadde ikke bordkledning når de ble satt opp og det har i mange tilfeller vært malt direkte på laftet. Dette er også noe vi er oppmerksom på når vi kikker bak bordkledningen. Ved å demontere noe av kledningen vil vi samtidig kunne undersøke og lete etter rester av eldre bordkledning.
I en tidligere bloggpost dokumenterte vi gjenværende laft basert på undersøkelser av rester etter laftenov. Nå fullfører vi denne kartleggingen ved å undersøke de to frontfasadene.
Ut fra det vi finner i undersøkelsen vil vi tegne en skisse over de konstruktive elementene i fasadene. Det er nødvendig for å skaffe oversikt over hvilke områder som kan være kritiske når vi skal løfte bygningene.
Bygning 1-2a
Vi nummererer feltene som referanse til undersøkelsene.
Felt 1: Her ser vi at laftet ender mot en beitski. Det er ca 50cm laft fra hjørnet. Når vi dunker litt i laftet kjenner vi at det er bevegelig. Det kan komme av at laftet henger på opplengerne lenger oppe, eller at det er laftet på langveggene som tar bæringen.
Ved å lyse inn ser vi at laftet ikke er tappet inn i beitskien slik det er vanlig i laftet på Bryggen. Dette kan tyde på at beitskien og vindusåpningen ikke er opprinnelig i bygningen
Med litt ekstra lyssetting kan vi se bygget vårt til høyre. Lafteknutene ser rette og fine ut. Vi ser rester av hvitmaling på novene.
I dråpefallet ser vi bjelke endene stikke ut gjennom laftet. De ser rimelig bra ut.
Felt 2: Vi åpner en ventilasjonsluke for å få innsyn. Vi ser stående oppgangskåret plank. Disse er satt opp mellom laftet. Dette var vanlig der det har vært større vindusåpninger tidligere.
Felt 3: Her dukket det opp mye spennende! Her kommer novene fra skilleveggen i 2. etg frem. Når vi sammenligner plasseringen med eksisterende vegg inne ser vi at de ikke er på samme plass slik vi antok ved tidligere undersøkelser. Dette må rettes på tegningene.
Som nevnt har flere av bygningene vært malt før de ble bordkledd. Her ser vi et skille mellom to farger. Den rette linjen kan tyde på at det har vært en beskyttende kasse rundt novet.
Den mørke malingen har løsnet noen steder. Vi ser den oransje fargen under.
Bilde tatt fra undersiden av vinduene og ned mot det store butikkvinduet i 1 etg. Vi måler at det er ca 110cm laft i dette feltet.
Her måler vi hvor mye helt laft som er under novet i langsgående skillevegg. Siden denne veggen er kappet mot gavekveggen har stokkene bare halsen igjen der skilleveggen har vært. Dette gir svekket bæreevne til gavelveggen, noe vi må ta hensyn til når vi skal løfte bygningen.
Felt 4: Her er det veldig likt felt 1. Det er ca 50cm laft igjen mot hjørnet. Vi finner bark på opplengeren til høyre. Det gir oss mulighet til å ta en årringsprøve for å datere opplengeren.
Bildet viser at laftet er kuttet bak opplengeren i midten. Opplengeren kan være montert som en ekstra forsterkning som en følge av dette inngrepet.
Felt 5: Vi er ved vinduet til venstre i 3 etg. Omtrent like mye laft her som felt 1. Glipen i meddraget viser at laftet på i dette området ikke bærer noe last.
Veldig tydelig hvitfarge fra før veggen ble kledd opp.
Felt 6: Som i felt 2 er det stående plank her også.
Felt 7: Dette bildet viser mye interessant! Mot vinduet skimter vi et nov. Plasseringen av novet stemmer godt overens med veggen på innsiden. I forrige blogginnlegg antok vi at denne veggen var laft, noe som denne avdekkingen bekrefter.
Vi kjenner igjen rester etter de samme fargene som i felt 3. Vi ser også at det har vært en bredere og lavere vindusrekke her.
Felt 8: Spesielt nok fant vi en haug med bein fra et dyr bak det første bordet vi løsnet. Etter tips antar vi at dette er fra sau. På 18-tallet drev Herr Lange (Langegården) handel med sauekjøtt fra disse lokalene. Det forklarer en del,- men ikke hvordan knoklene havnet her.
Bak knoklene kommer laftet frem. Vi ser tegn til rødmaling. Som i de andre feltene mot et hjørne er det avkuttet laft tett mot hjørne. Trappingen i laftet stemmer overens med trappingen i felt 7.
Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)
Bygning 2a
Referanse bilde med nummerering av felt.
Felt 1: Her kan vi se en beitski etter et tidligere vindu. Vi fant ingen tappehull så denne er antageligvis ikke den originale. Vi kan skimte litt hvit farge på laftet.
Felt 2: Novene til skilleveggen kommer frem her. De samsvarer med veggen inne og vi får bekreftet at veggen er laft.
I likhet med 1-2a så er det laget store åpninger i laftet i front. Det er ikke mye laft igjen utenom det som har uthakk for skilleveggen. Veggskiven er kraftig svekket og bæreevnen i forhold til et løft av bygningen er utilstrekkelig.
Felt 3: Nyere maskinskåret plank er satt inn mellom vinduene. Vi måler den til 180cm høyde. Kledningen på denne veggen er nyere maskinskåret.
Felt 4: Laftet er tilbake på hjørnet og vi ser den samme planken som i forrige felt. Her er planken 171cm høy.
Felt 5: Her er det mye likt felt 1. Delvis ødelagte nov og værslitt laft.
Felt 6: I felt 2 fant vi nov fra skilleveggen. I dette feltet er det bare stående plank. Som vi så i 1-2a er veggene omtrent på linje. Vi antydet at veggen ville vært et sted i dette feltet. Kanskje vi finner sikre spor etter veggen dersom resten av kledningen skal demonteres.
Felt 7: Likt som i felt 3 med stående plank. Den vannrette streken på kledningen viser hvor laftet ligger.
Felt 8: Her trapper laftet i tre trinn. Ett under dagens vindu og ett der det står 197. På det siste trinnet står det en beitski.
Her er beitskien tydeligere. 197cm er målet på planken. Selve beitskien måles til 135cm. Dette forteller oss noe om lysåpningen på 3 ulike vindusepoker.
Bak hjørnekjølen ser vi noe kledning som stikker frem. Vi velger å åpne opp for å kikke nærmere.
Dette er mellom bygningene. I dag er det som regel dekket til med kledning, men det har gjerne vært åpent tidligere.
Her ser vi 2a t.v. Under er det passasje. Det er bare fremste del av bygningene som møtes fra 2 etg og opp. Kledningen går ca 3m inn her.
Dette bildet er tatt mot sløysen mellom byggningene. Tidligere var det gjerne åpent mellom takflatene i bygningene. Derav har vi ordet dråpefall. For å beskytte veggene har det etterhvert blitt laget en felles sløys/renne til å fange opp takvannet.
Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)
06.11.15 – Etter å ha gjort undersøkelse bak kledningen i front dukket det opp nye funn som gjør at vi måtte endre tegningene. Gjenværende laft på frontveggen er tegnet inn og langsgående vegg i 2 etg 1-2a er ikke laftet slik vi antok.
Som en del av planleggingen av neste prosjekt, så vi behov for å redegjøre hva som gjenstår av den originale tømmerkassen. Vi skal heve bygningene og må derfor vite hva som er igjen av den originale tømmerkassens bæreevne.
For å finne innerveggene ble det lokalisert nov i passasjen, dråpefall og ved å se bak kledning fra loft. Dette ble målt og lagt inn på tegning med dagens rom inndeling for å få en oversikt over hvilke av dagens vegger som er laft.
Så brukte vi en eldre tegning som utgangspunkt til å legge inn veggene vi målte opp. Slik kan vi få et bilde av hvordan tømmerkassen kan ha sett ut. Deretter merket vi hva som var fjernet og hva som står igjen av kassen ved å bruke fargekoder. Dette gir et tydelig bilde på hvilke punkter som kan være svake ved et løft.
Dagens plantegninger
Tegninger med mulig originalt laft ut fra oppmåling
Tegninger med fargekoder for eksisterende/fjernet laft og stolperekker
Denne posten handler om hva vi har funnet i og rundt frontrommet i 2 etg i Bugården. Disse rommene inneholdt som regel hjem og kontor for kjøpmannen. Det var gjerne et mottaksrom, sjøstue, kancelli og sovealkove. Det har vært gjort mange forandringer på Bryggen. Hva som skjuler seg under nye lag, blir først synlig ved demontering.
Fronten av Bugården før restaurering startet
Plan og fasade tegning av Bugården. Grønn sirkel viser det som er igjen av Bugården etter brannen i 1955, og rød sirkel viser hvilke rom denne posten tar for seg
Hvilke endringer finner vi ? Når kan de ha blitt utført ?
Vi startet med å demontere gulvlistene pent slik at de kan brukes om igjen. Deretter fjernet vi 4 lag gulvbelegg før vi kom ned til øverste lag tregulv. Dette gulvet lå på tilfarere av brukt lafteplank som var tilpasset skjevhetene i det opprinnelige bjelkelaget. Gulvet gikk i hele bredden av huset. Skilleveggen som går på langs med bygget man ser i den røde sirkelen på plantegningen over, har da blitt satt opp etter at gulvet ble lagt. Tegningen over er fra ca 1900, og er den tidligste plantegningen vi har funnet. Vi vet at det har vært en skillevegg av laft parallelt med denne veggen ca 60 cm sør for eksisterende vegg. Restene av denne veggen kom frem når vi tok bort det øverste gulvet.
Her ser vi tilfarerne som var brukt til å rette opp gulvet. Disse var veldig tilpasset underlaget, så bjelkelaget har vært veldig ujevnt når gulvet ble lagt. Vi tolker det slik at de største setningsskadene har oppstått før 1900.
Restene av lafteveggen der vi kan se rødfargen denne veggen har hatt, og den nyere skilleveggen i bakgrunnen
Panel med skriften “Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888”.
Vi kan anta at panelen på veggene i disse rommene er fra samme tid som gulv og lister. Dette fordi skilleveggen er av stående 2″ plank der profilen er høvlet inn i selve planken. Resten av veggene har den samme profilen men på 16mm panelbord. I hjørnet fremme mot vest har vi satt inn nyere opplenger for å låse hjørnet som var i veldig dårlig stand. Da måtte panelen demonteres, og på et av bordene var det skrevet inn Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888. Det kan altså virke som at rundt 1888 har det skjedd en del forandringer i Bugården. Årstallet sammenfaller med utførelsen av losholdtvinduene, og bygningens fasade ble nok også endret på dette tidspunktet sammen med interiøret. Bildet av Hanseatisk Museum under viser omtrent hvor høye vinduene var før bjelkelaget ble hevet.
Hanseatisk Museum med veldig lik vindusinndeling som det var i Bugården. I 2 etg et kvadratisk felt med vinduer til venstre, og dobbell bredde vinduer til høyre. Den orginale skilleveggen det er nevnt tidligere, ville gått i mellom disse to klyngene av vinduer. 3 etg litt lavere vinduer som vi ser like tegn etter i Bugården
Kontoret, og ‘rommet bak’
Det vi var interessert i å finne ut av her var hva vi kunne finne av bruksspor og verktøyspor på de gamle materialene . Finnes det tegn etter hvilke høvler de brukte på gulvbordene? Er det spor etter kancelliet Koren Wiberg tegnet? Hvordan ble rommene brukt? Har det skjedd forandringer her og, og eventuelt når?
Skisse av Koren Wiberg’s kancelli
Etter støvsuging så vasket vi over med grønnsåpevann. Først da har vi muligheten til å studere gulvet
Her kan vi se fargenyanser i gulvet, vi ser det har vært festet med treplugger, og vi kan se malingsflekker. Slike malingsflekker fulgte hele veien rundt langs veggene og kan da gi oss en ide om hvilke farger veggene har hatt
Det vi ser er var merker etter gulvlist på gulv og vegg. Bak og under listene legger det seg ofte støv man ikke får kosta vekk, og når det ligger der over lang tid vil det bli synlige merker der dette støvet har vært, og der gulvet ellers har blitt rengjort.
Gammel ‘Bryggenlist’ funnet i det lille rommet i front. Gulvbordene ser litt anderledes ut enn i resten av rommene, så her kan gulvet ha bli skiftet en gang i tiden og dermed mulig da at denne listen er nyere.
Bilde langs gulvet og veggen i front mer merker etter gulvlist.
Her er et bilde med en ide til hva linjene fra forrige bilde sier oss om hvordan gulvlisten har sett ut
Godt synlige linjer etter gulvlist. Her ser vi også litt av panelen som det er hugget ut i laftet for. Listen her ser ut til å være lavere og tykkere enn listen på foregående bilde
Dette er langs lafteveggen som er skåret vekk, tatt mot fronten. Veldig tydelig merke i rommet til venstre, mens i rommet til høyre ser vi lite tegn etter list. Kanskje det har stått noe her som har gjort at man ikke trenger list.
Langs alle veggene var det mindre bruksslitasje og her var bordene veldig jevne, og det virker som det kan ha vært sletthøvlet, men vi kan ikke se konkrete spor etter dette. Mens i ett hjørne er det veldig tydelige spor etter en skrubbhøvel. Kanskje resten av gulvet er slitt ned og dette er eneste gjenværende verktøyspor.
Her kan man se den lille delen av gulvet som hadde slike spor. Sporene er nærme veggen, så de må ha blitt høvlet før de ble lagt ned
Litt rettere spor enn de på første bilde.
Det har tydeligvis vært litt slitasje her og siden gropene etter høvelen har en så mørk farge.
Som nevnt tidligere ser vi ganske stor forskjell på gulvet der det har vært slitasje. De lysere delene av gulvet viser der det er mest bruksslitasje. Bordene er ruere der det er større slitasje.
Dette bilde viser ganske tydelig det vi mener er slitasje i gulvet fra tråkk, og ut fra kan vi leke med ideer om hvordan rommet ble brukt. Nede til venstre ser vi lafteveggen som er skåret vekk. Det er ikke tegn etter døråpning i selve laftet, men vi ser at det er et lite felt som er slitt inn mot laftet. Dette kan vise til at det var en dør her. Nede til høyre er det en veldig tydelig firkant. Kan det ha stått en pult her? De grønne veggene øverst i midten er nyere, men her har det vært en åpning i lafteveggen, noe man ser igjen i slitasjen i gulvet. Langs veggene kan vi tenke oss at det mulig har stått hyller e.l. Bildene under viser rommet fra forskjellige vinkler.
Følger vi slitasjen i gulvet kan vi anta hvor døråpningen har vært
Her kan vi forestille oss at kjøpmannen har hatt sin kontorpult, der han også har kunnet skue utover livet på Bryggen
Ut fra fargene i gulvet på dette bilde, kan det nesten se ut som at det har vært en hjørnepult.
Tydelig slitasje inn mot åpningen som har vært inn til det bakre rommet
Bildet til venstre under viser hvordan åpningen til rommet bak kan ha sett ut. Beitskien til venstre og høyden på åpningen finner vi igjen på svart/hvitt bildet fra 50-60 tallet. Bildene viser et trapperom som kommer opp. Det skjuler eventuelle spor etter bredden på åpningen.
Den røde firkanten viser en laftevegg som går videre opp og fungerer som skillevegg i 3 etg. Veggen går omtrent 3 omfar ned i rommet. Dette kan være gjort for å skape bæring i veggen over, noe som virker unødvendig da lafteveggen i seg selv gir god nok bæring her.
Den blå firkanten viser lafteveggen som er skissert på det forrige bildet. Vi finner det merkelig at det er mindre enn 1m mellom disse veggene. I dette smale rommet fant vi portalenen på bildet til høyre. Den vender ut mot sjøfronten. Vi tror at portalen er ettermontert. Dette fordi at høyden på den originale beitskien (bildet t.v.) er lavere enn underkant av veggen portalen er montert på. Den opprinnelige veggen ville derfor ha skjult portalen dersom den hadde stått der originalt.
Vi kan se på veggen merket med blått at åpningen har vært skåret ut nesten helt opp til taket. Portalen er skåret av i toppen for å passe inn. Det er skåret ut av laftet for å få inn trapp til 3 etg. Malingsrestene i trappen står i stil med malingen på laftet.
Dette sett sammen kan tyde på at det tidlig har skjedd en forandring i disse rommene. Ved å lage større åpning i veggen kunne kjøpmannen se portalen fra sin kontorpult. Det at den henger der kan tyde på at åpningen allerede var skåret ut når portalen ble montert.
bryggenhandverk.wordpress.com 