Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

I rotenden ser vi etter margsprekk. Slik den ligger nå er margsprekken ganske riktig plassert, men samtidig ser vi at stokken kryler mot høyre i topp

Her har vi vridd stokken med krylen opp, og margsprekken anvises av tommestokken. Vi vurderte å teste ut og ikke følge margsprekken men heller ha krylen opp slik at margen lå rettere. Men stokken var temmelig rettvokst og med lite kvist, så vi valgte å følge margsprekken som allerede var veldig markant

Margen loddes opp i hver ende og det slås snor i mellom. Her ser vi en konsekvens av valget vi tok. Halvdelen til venstre på bildet blir vesentlig mindre midt på stokken, men allikevel mer enn nok til en gulvplank. Vi ser mye vannkant på de gamle gulvene så materialet er utnyttet til det fulle

Her er stokken asket. Vi har i tillegg slått inn en bile med klubbe langs margsprekken for å hjelpe til med styringen

Med en skogsøks hugger vi i askingen langs hele stokken. Allerede nå ser vi stokken åpne seg i rot. Dette er som regel en god indikasjon på en grei kløyving

Vi hugger langs stokken samtidig som kilene slås inn til den slipper

Etter å ha hugget langs askingen og satt inn kiler, snur vi stokken å gjør samme prosess på denne siden

Vi ser at margsprekken er på vei ut ned mot høyre i topp av stokken

Vi velger her og å hjelpe til med bile og klubbe langs loddstreken

Vi hugger langs askingen fra rot og følger på med kiler

Når det er kiler langs hele stokken slår vi på dem samtidig som vi hugger vekk fibrene i mellom

Stokken delte seg fint og vi kan se at kløyvingen følger margen omtrent hele veien

Halvkløyingene settes opp med holdhaker og vi merker og kritter opp tykkelsen på gulvplanken. Streken må settes langt nok ut på stokken slik at vi unngår eventuelle rivninger fra kløyvingen i den ferdige overflaten. Restene av askingen må og hugges vekk slik at man får slette kanter

Oversiden teljes slett med hordabile. Undersiden snores også opp, men her teljer vi mye grovere siden denne siden ikke blir synlig og skal tilpasse mot bolverk. Dette ser vi tydelig på gamle gulv også

Når alle plankene er ferdig stables de for tørking. Vi stropper de fast i hver ende for å hindre vridning. Senere vil gulvet legges løst i rommet, før de festes fast med treplugger når de er aklimatisert

Fundament og gulv i 2a

Etter at jekkeriggen er montert og første løft er gjort, kan vi begynne med utgraving av fundamentene. Lagene tegnes og nivelleres. Det blir også tatt dendrokronologiske prøver for å tidfeste når tømmeret ble felt. Tegningene bruker vi som utgangspunkt for tilbakeføringen av nytt bolverk. Vi ser også på dimensjon og trekvalitet. Det nye tømmeret kommer fra Hardanger der det har ligget i sjøen for å trekke til seg salt. Saltet fungerer som en impregnering.

Under utgravingen fant vi 5 lag bolverk. Bakerst til høyre ser vi såvidt det 4. laget ligge langs med bygget, mens nederst til venstre ser vi de 3 nederste lagene. De var i relativt god tilstand, så vi håper på å få til en datering på prøvene her.

Alle lag ble tegnet og nivellert, og vi brukte dette til å legge ned nytt bolverk. Skissen til høyre viser lag 1-3 og skissen til venstre viser lag 4-5. Den tykkeste langsgående stokken er fra en tidligere generasjon bolverk, kanskje så langt tilbake som 1400-tallet

Fyllmassene må legges opp til en viss høyde for at bolverket skal ligge tørt. Derfor tilbakeføres det 4 og ikke 5 lag bolverk

Det øverste laget flathugges på toppen slik at gulvet får et jevnt underlag

Når bolverket er lagt begynner vi med gulvet. Nabobygget, som vi også restaurerer, har en mindre gulvflate og der skal vi margkløyve og telje gulvbordene på tradisjonelt vis. Derfor velger vi å bruke maskinskårete bord her. Gulvbordene er 3″ tykke og i varierende bredde med rot og topp som legges vekselvis

Dette er det eneste som minner om gulv som vi fant under utgravingene. Det kan være fra en tidligere generasjon, men det gir oss ihvertfall en liten indikasjon på dimensjon.

Gulvbordene skjøtes på samme stokk. Det blir 3 felt med gulv til slutt

Selv om gulvbordene er skåret på maskin kan de fortsatt vri seg, og vi må tilpasse de litt

Dette er et flott gulv i seg selv, men vi legger furugulv oppå i tillegg til vindtetting. Lokalene skal leies ut og det må være praktisk å rengjøre gulvet

Gulvbordene festes med treplugger. vi kunne brukt spiker, men disse hadde rustet siden bolverket har et høyt saltinnhold

Vi bruker 1″ navar til å bore hull til treluggene

Avkapp fra gulvet brukes som treplugger

Pluggene kløyves til 1×1″, likt som navaren

Pluggen hugges kon slik navaren er. Da vil den dra med seg bordet når den slås inn.

Det holder som regel med 2 plugger i hvert bord. Vi prøver å variere så mye som mulighvilken stokk vi plugger i. Blir det for mange plugger etter hverandre i samme bolverkstokk kan den sprekke.