Produksjon av kledning til Bugården

I 2014 demonterte vi kledningen på fronten av Bugården. I et tidligere innlegg forteller vi om undersøkelsen av denne kledningen på Bugårdens fasade. Dette innlegget vil ta for seg hva som ble gjort i forhold til produksjon av kledningen. Vi valgte å kopiere de gamle bordene på tradisjonelt vis basert på de gamle bordene vi fant som spikerslag bak fasaden. Martin har laget time-lapse videoen nederst som viser fremragende høvelferdigheter!

Her er verkstaden med arbeidsbenkene. Nærmest har vi forsete til å sletthøvle rettsiden av kledningen. Bak har vi strykebenken til retting av kant.

Vi bruker to forskjellige oksehøvler til å høvle overflaten. Først en skrubbokse. Den har buet stål og høvler tjukke spon i det den kan stillles grovt.

Deretter bruker vi en slettokse til pussingen. Denne tar kantene etter forrige høvel og gir en slett overflate.

Som utformingen høvlene antyder er de godt egnet til å brukes av to personer. Dette gjør arbeidet mye lettere for armene, og ved å bruke forsetet sitter man støtt og låser bordet ved hjelp av kropsvekten. En annen fordel med å sitte og høvle er at en bruker armene i rett linje i forhold til kroppen. Det er mindre belastende for ryggen en høvling stående ved høvelbenken der en får en vridning og skeiv belastning på overkroppen. Dersom en skal høvle hele arbeidsdager kan dette ha stor betydning i forhold til å unngå belastningsskader.

Underkanten av bordet som skal ha profil blir rettet på strykebenken.

Rettside og kant er ferdig. Da kan vi fortsette med profil og fals. Det gamle bordet er lagt oppå det nye.

Kvartstaffen blir satt ved hjelp av en høvel som Atle laget til kledningen på Fiskebutikken, 8a

Vi risser opp for falsdybden med en strekmal. Merket fra rissespissen kommer tydelig frem i treet når vi har høvlet falsen dypt nok

Falsen høvles med en falshøvel med sideutkast. Det er påmontert side anleggg som gir en jevn bredde på falsen. Ved høvling av mange bord vil det være nyttig å feste på en list for dybdestopp

Kledningen er montert på veggen.

Martin`s  time-lapse av prosessen

Undersøkelse av kledning 1-2a

Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.

Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.

Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.

Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.

Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″

Falsen er håndhøvlet fra flask siden.

Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.

Kartlegging av laft – Del 2

Siste ledd i forundersøkelsen av laftekassen er å demontere kledningsbord på flere punkter på fasaden slik at vi kan danne oss et bilde av hvilken tilstand laftet er i.

Siden gjenreisningen etter brannen i 1702  har bruken av bygningene på Bryggen forandret seg mye. Samtidig har stilendringer ført til endringer i konstruksjonene som følge av endrede åpninger ved utskiftinger av viduer og dører. Dette gjelder særlig fasadene og tverrveggene bakover i bygningene. Endringene har i de fleste tilfeller ført til at innervegger er skåret bort, og at vindusåpninger er gjort større.

Bygningene hadde ikke bordkledning når de ble satt opp og det har i mange tilfeller vært malt direkte på laftet. Dette er også noe vi er oppmerksom på når vi kikker bak bordkledningen. Ved å demontere noe av kledningen vil vi samtidig kunne undersøke og lete etter rester av eldre bordkledning.

I en tidligere bloggpost dokumenterte vi gjenværende laft basert på undersøkelser av rester etter laftenov. Nå fullfører vi denne kartleggingen ved å undersøke de to frontfasadene.

Ut fra det vi finner i undersøkelsen vil vi tegne en skisse over de konstruktive elementene i fasadene. Det er nødvendig for å skaffe oversikt over hvilke områder som kan være kritiske når vi skal løfte bygningene.

Bygning 1-2a

Vi nummererer feltene som referanse til undersøkelsene.

Felt 1: Her ser vi at laftet ender mot en beitski. Det er ca 50cm laft fra hjørnet. Når vi dunker litt i laftet kjenner vi at det er bevegelig. Det kan komme av at laftet henger på opplengerne lenger oppe, eller at det er laftet på langveggene som tar bæringen.

Ved å lyse inn ser vi at laftet ikke er tappet inn i beitskien slik det er vanlig i laftet på Bryggen. Dette kan tyde på at beitskien og vindusåpningen ikke er opprinnelig i bygningen

Med litt ekstra lyssetting kan vi se bygget vårt til høyre. Lafteknutene ser rette og fine ut. Vi ser rester av hvitmaling på novene.

I dråpefallet ser vi bjelke endene stikke ut gjennom laftet. De ser rimelig bra ut.

Felt 2: Vi åpner en ventilasjonsluke for å få innsyn. Vi ser stående oppgangskåret plank. Disse er satt opp mellom laftet. Dette var vanlig der det har vært større vindusåpninger tidligere.

Felt 3: Her dukket det opp mye spennende! Her kommer novene fra skilleveggen i 2. etg frem. Når vi sammenligner plasseringen med eksisterende vegg inne ser vi at de ikke er på samme plass slik vi antok ved tidligere undersøkelser. Dette må rettes på tegningene.

Som nevnt har flere av bygningene vært malt før de ble bordkledd. Her ser vi et skille mellom to farger. Den rette linjen kan tyde på at det har vært en beskyttende kasse rundt novet.

Den mørke malingen har løsnet noen steder. Vi ser den oransje fargen under.

Bilde tatt fra undersiden av vinduene og ned mot det store butikkvinduet i 1 etg. Vi måler at det er ca 110cm laft i dette feltet.

Her måler vi hvor mye helt laft som er under novet i langsgående skillevegg. Siden denne veggen er kappet mot gavekveggen har stokkene bare halsen igjen der skilleveggen har vært. Dette gir svekket bæreevne til gavelveggen, noe vi må ta hensyn til når vi skal løfte bygningen.

Felt 4: Her er det veldig likt felt 1. Det er ca 50cm laft igjen mot hjørnet. Vi finner bark på opplengeren til høyre. Det gir oss mulighet til å ta en årringsprøve for å datere opplengeren.

Bildet viser at laftet er kuttet bak opplengeren i midten. Opplengeren kan være montert som en ekstra forsterkning som en følge av dette inngrepet.

Felt 5: Vi er ved vinduet til venstre i 3 etg. Omtrent like mye laft her som felt 1. Glipen i meddraget viser at laftet på i dette området ikke bærer noe last.

Veldig tydelig hvitfarge fra før veggen ble kledd opp.

Felt 6: Som i felt 2 er det stående plank her også.

Felt 7: Dette bildet viser mye interessant! Mot vinduet skimter vi et nov. Plasseringen av novet stemmer godt overens med veggen på innsiden. I forrige blogginnlegg antok vi at denne veggen var laft, noe som denne avdekkingen bekrefter.

Vi kjenner igjen rester etter de samme fargene som i felt 3. Vi ser også at det har vært en bredere og lavere vindusrekke her.

Felt 8: Spesielt nok fant vi en haug med bein fra et dyr bak det første bordet vi løsnet. Etter tips antar vi at dette er fra sau. På 18-tallet drev Herr Lange (Langegården) handel med sauekjøtt fra disse lokalene. Det forklarer en del,- men ikke hvordan knoklene havnet her.

Bak knoklene kommer laftet frem. Vi ser tegn til rødmaling. Som i de andre feltene mot et hjørne er det avkuttet laft tett mot hjørne. Trappingen i laftet stemmer overens med trappingen i felt 7.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)

Bygning 2a

Referanse bilde med nummerering av felt.

Felt 1: Her kan vi se en beitski etter et tidligere vindu. Vi fant ingen tappehull så denne er antageligvis ikke den originale. Vi kan skimte litt hvit farge på laftet.

Felt 2: Novene til skilleveggen kommer frem her. De samsvarer med veggen inne og vi får bekreftet at veggen er laft.

I likhet med 1-2a så er det laget store åpninger i laftet i front. Det er ikke mye laft igjen utenom det som har uthakk for skilleveggen. Veggskiven er kraftig svekket og bæreevnen i forhold til et løft av bygningen er utilstrekkelig.

Felt 3: Nyere maskinskåret plank er satt inn mellom vinduene. Vi måler den til 180cm høyde. Kledningen på denne veggen er nyere maskinskåret.

Felt 4: Laftet er tilbake på hjørnet og vi ser den samme planken som i forrige felt. Her er planken 171cm høy.

Felt 5: Her er det mye likt felt 1. Delvis ødelagte nov og værslitt laft.

Felt 6: I felt 2 fant vi nov fra skilleveggen. I dette feltet er det bare stående plank. Som vi så i 1-2a er veggene omtrent på linje. Vi antydet at veggen ville vært et sted i dette feltet. Kanskje vi finner sikre spor etter veggen dersom resten av kledningen skal demonteres.

Felt 7: Likt som i felt 3 med stående plank. Den vannrette streken på kledningen viser hvor laftet ligger.

Felt 8: Her trapper laftet i tre trinn. Ett under dagens vindu og ett der det står 197. På det siste trinnet står det en beitski.

Her er beitskien tydeligere. 197cm er målet på planken. Selve beitskien måles til 135cm. Dette forteller oss noe om lysåpningen på 3 ulike vindusepoker.

Bak hjørnekjølen ser vi noe kledning som stikker frem. Vi velger å åpne opp for å kikke nærmere.

Dette er mellom bygningene. I dag er det som regel dekket til med kledning, men det har gjerne vært åpent tidligere.

Her ser vi 2a t.v. Under er det passasje. Det er bare fremste del av bygningene som møtes fra 2 etg og opp. Kledningen går ca 3m inn her.

Dette bildet er tatt mot sløysen mellom byggningene. Tidligere var det gjerne åpent mellom takflatene i bygningene. Derav har vi ordet dråpefall. For å beskytte veggene har det etterhvert blitt laget en felles sløys/renne til å fange opp takvannet.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)

Snekkerverksted og høvling av kledning

Skrevet av Atle Østrem og Marius Røbech

Velkommen til vår ferske blogg fra Bryggen i Bergen!

De siste ukene har vi gjennomgått en liten snekker revolusjon på Bryggen. Det gamle tømrerverksted er omgjort til benkeveksted for tradisjonell snekring.

Gjerdesagen er ute, og handhøvlene er inne. Her skal det foregå restaurering av gamle vinduer, snekring av nye vinduer og dører, handhøvling av kledning, gulv, paneler og listverk;- alt på gamlemåten ved bruk av handverktøy!

På Bryggen trenger vi et verksted som er optimaliser i forhold til prosessene som kreves ved førindustriell snekring. I dette verkstedet vil rettebenken alltid stå klar til bruk. Det samme vil forsetet. Her står to høvelbenker uten forstyrrende elektrisk verktøy tett ved. Kvasse høvler, sag og beitel er innen rekkevidde når vi trenger det.

Slik kan vi enkelt dra i gang produksjonen uten å måtte tilrettelegge og rigge til verktøy og utstyr hver gang vi skal bruke det.

Det er et mål å lage flere høvler som er tilpassa de behovene vi har sik at vi får til en mest mulig rasjonell produksjon på verkstedet.

Tegning av gammel høvelbenk funnet på Hordamuseet

Første prosjekt i snekkerverkstedet er handhøvling av kledning til Bugården.

Når vi demonterte kledning på fronten mot Vågen fant vi to typer gammel kledning.  Den som høvles til på bildene er den vi fant i 1etg. Den er knappe 1” tykk og 7” bred. Den er rettkantet uten avsmalning med fals. Rettsiden er sletthøvlet. På rangen er det spor etter oppgangssag.

Vi undersøker bordene med tanke på verktøyspor og materialkvaliteter.  Etter mange år i vær og vind er det ikke helt lett å se hva som er verktøyspor og hva som er struktur etter slitasje. Overflaten har en aning skåling som etter en svakt bua høveltann. Noen steder er det også mulig å se spor etter hjørnet av høveltanna. Det tyder på at tanna har stått litt skeivt i høvelen og tatt nedi med hjørnet. Vi kommer frem til at overflaten på bordene er pussa med en slettokse etter at de er skrubbhøvla.

I Falsen er det tydelig merker etter handhøvel. Dette underbygges ved at falsen står litt  skeivt vinkla i bordet. Samtidig ser vi at falsen er glatt på flasksida og litt ”flussen” på kanten. Ved maskinhøvling vil kutteren arbeide inn fra kanten og gi motsatte spor en det vi finner her.

Mesteparten av kledningen videre opp på fasaden er nyere maskinhøvla kledning som er trykkimpregnert. Men våre forgjengere har heldigvis lagt inn noen biter av de opprinnelige kledningsbordene som spikerslag i veggen.

Dette er en eldre type kledning med kvartstaff. Vi kommer tilbake med mer om denne kledningen når vi setter i gang produksjonen av den.