Montering av Vindearken i Bugården

Her fylgjer tredje posten om vindearken i Bugården. Bileta viser monteringa og ferdigstillinga av arken. Arbeidet vart gjort i ein godvêrsperiode på ettersommaren 2015.

Vindearken vert montert i godt ver. Det er fin utsikt til eit speilblankt havnebasseng. På biletet er stolpane reist med nederste sperreramme påmontert.

Tverr-ramene vert lagt på inne og ute.

Dei ulike delane er ferdig tilpassa og merka saman på verkstaden så det er berre å følga merkinga og lø det heile opp.

Her ber me ut tverrbjelken som vindehjulet skal kvila på. Legg merke til dei to sperrene frå hovedtaket som kjem ned og stenger opninga der vindehjulet skal ligge. Desse to sperra vert skore bort etter at rammeverket er montert.

Tverrbjelken ute vert lagt på plass.

Her er øvre sperreramme kome på plass. Me set gjennom nokre smidde bolter for å låse dei to rammene til kvarandre. Sperreramma i arken er bolta sideveis til sperra i hovedtaket. Det dannar ein fast trekant mellom elementa i vindearka og ramma nede ved stolpefoten til arka. Dette gjev diagonal feste til arka slik at ho er stiv og fast i forhold til belastning på ut og inn.

Arbeidsteikning av arka. Legg merke til at sperret i hovedtaket danner ein diagonal som stiver av konstruksjonen.

Her vert vindehjulet løfta på plass.

Det er såpass trangt mellom rammekonstruksjonen og tak-sperrene at vinda må på plass før sperra vert montert.

Her ligg hjulet trygt opplagra i ramma.

Sondre festar sperra med trenaglane gjennom not og klauv i toppen

Dei to ytterste sperrepara er kome på plass. Dei er bolta til ramma med ein smidd bolt i kvart sperr.

Her er sperra frå hovedtaket skore bort. Endane frå desse kviler på tverrstokken i rammeverket til vinda.

Bjarte tar vekk barken frå sutak-borda. Me brukar ukanta sutak som er skore på oppgangsaga i Herand.

Sondre og Rasmus er i ferd med å avslutte arbeidet med sutaket.

Arken er lukka med handhøvla bordkledning og teglstein på taket.

Produksjon av Vindehjul

I ein tidlegare post synte me tillaginga av vindearken til Bugården. I denne posten skal me vise korleis me gjekk fram når me laga sjølve vindehjulet.

Me har ikkje noko restar etter det opphavlege  vindehjulet. Det gjekk truleg tapt som følgje av eksplosjonen på Vågen 20 april 1944. Men me har oppmålingsteikningar å retta oss etter når det gjeld utforminga og storleiken på hjulet. Plasseringa av hola etter heisetauet og plasseringa av lukene i svalgangane i etasjane under vinda bekreftar at me kan bruka dei gamle teikningane med omsyn til storleik og plassering av hjulet. Når det gjeld detaljane i utforminga må me sjå til dei gamle hjula andre stader på Bryggen. Me har også med oss erfaringar frå produksjon av vindehjulet i Svensgården 5e som vart laga nytt under restaureringa i 2007.

Lager, jernband og jernaksling til begge desse vindehjula er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund.

Vindehjulet består  av ein aksling og eit spilehjul. Spilehjulet er bunde saman på to ringar laga av doble bord som er grovt tilhogge i sirkel og spikra saman. Spilehjulet er igjen festa til akslingen med eit dobbelt sett gjennomgåande krysslagde eiker. Eikene er låst  til akslingen med gjennomgåande kilar.

Akslingen er laga av  ein tilhoggen furustokk  på omlag 8″ i firkant. Det er fasa hjørne der spilehjulet er inn festa.  Mot opplagringa inne går akslingen over til åttekant. Den delen der heisetauen løper rundt er høvla til rundholt.

Her ligg emne til akslingen.

Dei grøvste spora etter øksa vert høvla bort med ei skøve.

Oksøvelen vert brukt til å sletthøvle

Det vert bora gjennom med navar for å lette arbeidet med å hogge hol for eikene.

Navarane våre er laga i Fossesmia av navarsmeden Johannes H Fosse.

Ved å legga navaren skrått i hola som me har bora går det greit å ta bort veden mellom hola.

Her er verktøyet som er i bruk til å høgge ut hol for eikene.

Det er greit å sitte på skrevs over emnet når ein bruker hoggjernet. Då får ein god kraft over verktøyet og emnet ligg støtt.

Fintilpassing

Me tar av litt meir der kilen skal gå inn og låsa eikene.

Det er tatt ut i halv ved i eikene der dei kryssar kvarandre inne i akslingen. Når kilen vert sett inn låser den eikene fast til akslingen.

Her prøver me begge setta med eiker inn i akslingen.

Her er det merka for boring til jernstanga som skal bere akslingen. Legg merke til at margen ligg heilt i senter av stokken.

Her ligg eit sett beslag som skal monterast i kvar ende av akslingen. Beslaga er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund. Legg merke til fasongen på jernstanga i forhold til navaren. Smeden har spissa denne slik at den passer til navar holet.

Skisse med bestilling av beslag

Det vert først bora med ein 3/4″ navar for å sikre sentrering og retning i boringa. Deretter vert det bora med den store navaren på forrige bilde. Det er viktig å treffe rett ved første forsøk ellers vil det bli kast i vindehjulet under bruk.

Det vert merka med sotsnor for tilhogging til åttekant. I den delen av akslingen der eikene går gjennom blir det høvla ein mindre fas på omlag 1″

Dei øksa flatene vert sletthøvla med okshøvelen.

Overgangen mellom firkant (med fasa kant) og åttekant må stikkas ut med eit kvast tapp-jern.

Den runde enden av akslingen vert forma ved at me deler inn flatene frå åttekant til 16 kant.

Deretter høvler me bort skarpkantane. Stokken vert no tilnærma rund i fasongen

Detaljarbeid i forminga vert gjort med tappjernet.

Som siste hand på verket gjenstår det berre å pussa flata med ein finstilt pusshøvel.

Jernringen som skal på enden av akslingen har ein viktig funksjon. Den skal hindra at akslingen ikkje sprekk. Difor er den forma med litt avsmalning slik at den blir trangare når den vert slått inn på akslingen. I tillegg er utsparringa i akslingen gjort litt spasomt. Derfor må me varma beslaget slik at det utvidar seg før montering.

Ringen vert varma med gassbrenner slik at den utvidar seg.

Ringen vert slått på plass. (Det er ikkje bra å bruka øksa til dette,-her burde me heller ha funne fram ei lita slegge)

Ringen er komt på. No er det berre å slå på plass jern tappen.

Her er det hogge ut for lageret til akslingen.

Lageret er spikra fast med fire smidde spiker.

Den ferdige akslingen vert prøvd i konstruksjonen.

Spilehjulet er laga av oppgangsskorne bord på 5/4 tommer. Desse borda er berre retta på den sida som ligg mot kvarandre. Me har forsøkt og finna bord som er skore av stokkar med litt sleng i seg slik at me får mest mogleg langved i emna. Med å planlegga betre kunne me ha bestilt slike bord frå oppgangssaga i Herand. Men ved dette høvet sorterer me ut fra det me har på lager og finn dei emna som er best egna. Spilene som heisetauet skal renne rundt er laga av dei rettaste og mest kvistreine  borda me fann under sorteringa. For å spara tid er desse kløyvd på sirkelsaga til lekter. Endane på spilene er tilhogne med øks slik at dei passar til dei avsmalande hola etter navaren. Denne tilpassinga prøver me for kvart emne ved å slå det ned i eit navarhol i ein askeplank. Den mjukare furuveden formar seg då etter den harde veden i aska.

Me lagar oss ein passar for å merke av radius på yttermål, sentermål og innermål på sirkelen. Rissespissane er 3″ spiker som me slår gjennom eit golvbord. Spor etter slik oppmerking finn me att på dei gamle vindehjula. Radien senter hjulbane er omlag 70 cm.

Risset etter oppmerking for spilene på det gamle vindehjulet i Bredsgården 2b

Marius merkar opp borda.

Det vert forsøkt saga med ei grindsag med smalt blad. På dei gamle vindene er det så langt me ser brukt øks til å forma borda.

Det går greit å sage. Men me vel å bruke øks slik det var gjort før.

Ved oppmerkinga av kvart enkelt bord rissar me opp ei linje frå senter og uet til kvar ende av bordet. Når me sagar ettter denne rissen får me ein nøyaktig skjøt mellom borda uavhengig av lengda på det enkelte bordet.

Borda vert først grovt tilhogne.

Deretter høgg ein finare etter rissen med støtte i benkehaken som er bora ned i forsetet.

Når ein nærmar seg enden av emnet er det greit å ha støtte ned mot benken slik at det ikkje vert utrivigar

Her er emna lagt opp på malen. Me legg dei to laga med så stor omskøyt som mogleg slik at det vert sterkt nok i samanbindinga. Det berre det siste emnet må sagast til slik at det passar inn i sirkelen

Me brukar starmeband til å spenna emna tett saman. Me spikrar det heile saman med klipt spiker. Spikeren er så lang at den går gjennom emna. Den vert bøygd tilbake og slått saman med mothald slik at flatane vert pressa tett mot kvarandre.

Her er dei to ringane ferdig tillaga.

Omkrinsen i senterbanen av ringane vert delt inn slik at det er plass til 20 spiler. Merkinga vert gjort med stikkpasser slik at det er satt av gode merker til å styre navaren i starten av boringa. Me byrjar å bora med ein 1/2 toms navar for å få mest mogleg nøyaktig styring på hola.

Her er Sondre i arbeid med 1″ navar. Det er viktig å ikkje legge press på navaren fordi den då vil rive ut i endeved og lage unøyaktige hol. Dersom ein lar navaren arbeide seg ned i materialet skjølv berre ved å snu han rundt borar han mykje finare.

Sondre fintilpasser endane av spilene. Dei er først grovt tilhogne med øks.

Spilene er slått inn i eine ringen.

Det er skore eit snitt for kile i endane på spilene.

Montering av den andre ringen.

Kilane vert slått inn for å låse spilene.

Spilehjulet er tredd inn på akslingen, og me trer inn eikene. Eikene på dette hjulet ligg på innsida av treringane

Vindehjulet ligg ferdig på berebjelkane. Når me snurrer det rundt ser me at det er fin balanse i hjulet. Det går ganske så jevnt berre med få millimeter kast. Det viser at me har gjort nøyaktig arbeid og at me kan vere godt nøgd med jobben me har gjort.

Produksjon av Vindeark

Vindearken i Bugården  er ein innvendig, lukka vindeark. Her vert varene heisa opp inne i svalgangen gjennom luker i golvet over tre etasjar og loft. Ved dei opne vindarkane som er bygd ut over passasjen vert varene heisa fritt på utsida av bygningen.

Den opphavlege vindearken er truleg gått tapt etter eksplosjonen på Vågen 20 april 1944. Under det me trur er reperasjonsarbeid etter eksplosjonen blei taket på heile bygningen gjenreist med nye sperr og pløgde sutaksbord. Avstanden mellom sperra vart no korta ned frå 1m til omlag 80 cm. Dette har betyding for infestinga og plasseringa av vindearken vår. Det er nemleg vanleg at slike vindearkar er plassert mellom opningen av tre sperrepar der foten av midtarste sperreparet er skåre bort for å gi plass til vinda. Dette gir eit breddemål  på omlag 2meter, noko som vanleg på vindearkane på Bryggen.

Konstruksjonen i sperrerame og stolpar er samansett av 5″x 5″ boks som er tilhogge av rått virke. Sjølve bjelkane som ber vindehjulet er noko kraftigare,-om lag 6” x 7.” Materialane er henta på skogen i Fana.

Arbeidsteikning av arka. Legg merke til at sperret i hovedtaket danner ein diagonal som stiver av konstruksjonen.

Ferdig tilhogne materialar til rame og stolpar

Tverrstokkane som skal bera vindehjulet er merka med svalehale.

Tverrstokken vert lagt på ramma for oppmerking.

Det vert hugge saman med svalehale slik at det er binding i hjørne begge vegar.

Rammene er lagt saman. Det er dobbel høgd på sperrerama. Tverrbjelken vert bunde til ramen av vekta når den kjem i klem i samanbindingane i hjørne.

Det vert tillaga mal for sperra. Utgangspunkt for berekning av takvinkel er gamle oppmålingsteikningar frå omlag1900. Takvinkelen er omlag 56 grader

Sperrehakka vert tilhogne.

Malen vert reist opp og passningane til sperrehakka kontrolert

Sperra vert lagt opp parvis og det vert merka av frå sperremalen for utak av klauv og pinn i toppen saman med utsparing ved sperrefoten. Lengda på sperra er gitt frå malen og vert merka ut frå den ferdig øksa oppsida av sperret.

Det vert bora ned navar for klauva

Det er trangt å koma til med denne øksa i klauva.

Opmerking av pinn

Ferdig tillaga sperrepar med 1″ pinn og klauv

Her vert det hugge ut i sperra slik at den passar til sperrehakket. Det er viktig å ha godt feste ved takfoten slik at me hindrar utglidning av sperra.

Her er ramekonstruksjonen med sperr klar til montering. Det manglar berre vindehlulet og stolpar.

I den neste posten vil me syna tillaginga av sjølve vindehjulet med aksling og spilehjul.

Uttak av tømmer til vindeark

Skrive av Atle Østrem og Marius Røbech

Fredag 13. Februar reiste heile arbeidsstokken ut i skogen i Fana for å felle tømmer til ny vindeark i Bugården.

Ei oppmålingsteikning  frå 1945 syner at det har vore ei innvendig vindeark på nord-vestsida av frontbygningen i Bugården. På bilde frå brannen i 1955 er denne arka borte, men me kan sjå spor i golvet etter taua og lukene i etasjane under der vinda har vore.

Martin har arbeid med å planlegge den nye vindearka og han har samanlikna  teikninga med andre liknande vindarkar på Bryggen. Ut frå desse undersøkingane er det laga materialliste til rekonstruksjonen av vindearka.

Me såg snart at dimensjonane på dette tømmeret er langt mindre en mykje av det me har på lager til restaureringa av Bugården. Me har lenge snakka om at me treng meir trening i hogst og skogsarbeid så dette er eit godt høve til slå saman behovet for materialar med ein tur i skogen.

Snittegning av Bugården Ba med vindeark

Tegning med merking av plassering og antall emner

Detaljert materialliste med diameter på tømmeret vi skulle hente ut

Teikning med materialliste syner dimensjonar, lengdemål, antall, og plassering i bygningen. Med ei slik oversiktlig liste er det lettare å vurdera tømmeret for kvart emne me tar ut.

---

Hogstfeltet vårt er ein skogsteig av planta furu frå like etter krigen.

Det meste er ung og uferdig skog som fortsatt er i god vokster. Furua står relativt tett her. Trea har konkurranse om plassen og tilveksten er liten også dei første vokståra. Skogen strekker seg mot lyset og avsmalinga er relativt liten, omlag 2cm på 4 meter lengde .

Ungdomsveden er også ganske tettvaksen med små årringar.
Det gjer at trea er relativt tidleg avkvista og det har vokse utanpå kvisten ganske langt opp på stamma. Likevel ser me at her er rikelig med rotakvist.

Slik passar denne furuskogen godt til dei kvalitetane me etterspør. Det er kjekt å kunna prøva ut kor ”dårleg” skog ein kan nytta til dei små dimensjonane i vindearka. Me trur at me nyttar skogen bra i dette høvet,- inspirert av slik dei gjorde det under gjenreisinga av Bryggen etter brannen i 1702.

Hogstteknikk

Fleire av oss er van med felling med motorsag og synes det er einaste fornuftige framgangsmåten for å få jobben gjort raskt og effektivt.

Nokre av oss har vore på i skogen med Roald Renmælmo på Røros der me felte med øks.

Det var kjekt å få øva seg litt meir i desse teknikkane og å visa det til arbeidskolegar.

Fellinga med øks gjekk føre seg på ein sikker måte der me, ved å vera nøye med felleskåra, hadde god kontroll på fall retninga. Bakhogget vart satt med to innhogg med ein rygg ståande igjen midt på. Då hadde me kontroll på brytekanten ved at den er lik på begge sider (knappe 2 tommar). Når me så høgg av ryggen dett stokken roleg og sikkert der me vil ha han.

Største utfordringa med denne metoden er at ein også må hogga keivhendt. Då er det greitt at Marius er venstrehendt. Slik kan me veksla på å hogga frå venstre og høgre.

Einaste ankepunkt frå motorsaggruppa var at me hadde stubba altfor høgt oppe. Me fekk unnskylda oss med at me var i eit sterkt skrånande  terreng og at ein av oss hadde vanskar med eit dårleg kne.

Felleskoret må vere så open at treet får dette fritt slik at det ikkje riv ut fiber i brytekanten. Det er viktig å gjera gode val ved oppdeling i lengde i forhold til kvist og sleng i stokken slik at bruken av stokken blir optimal. God planlegging av lengde og minstedimensjonsmål på ferdig bygningsdel er viktig for å kunna ta gode val ved utveljing og kapping av tømmeret.

Meir om bygginga av vindearka følgjer ved eit seinare høve.

---

Friday february 13th we all had a day in the forest to find materials for a dormer roof extension, which we are recreating at the Bugården project. There is a drawing from 1945 with the extension, but in pictures from the fire of 1955 we can see that it’s not there anymore. But we can still see evidence from the use of ropes and see the hatches today underneath where it once was.

Martin planned this project by looking at the drawings from 1945, and from looking at other extensions like this on Bryggen to make a list of the materials we needed to make a reconstruction, as seen on the drawings above.

The forest where we picked out the materials, is a young pine forest planted not long after the second world war so the timber is not fully grown, and the quality is at best fair. But this serves good to our purpose, as this is about the same quality that they could expect to get at Bryggen in 1702 after the big city fire, when they were in desperate need of timber to rebuild the storages to continue the trade.

Some of us are used to the use of chainsaw when doing this work, but this beeing for the reconstruction of a structure from the 1700’s, we wanted to do it the old way with axes mostly. The only comment from the chainsaw crew, was that we didn’t go low enough with the axe, but this was due to steep terrain and a somewhat bad knee.

This is just the first post from this particular project, so be sure to check in on the Vindeark category!