Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Verktøyspor på det gamle laftet. Vises som langsgående brede striper med en svak bue. Ved å studere disse kan en finne ut mye om verktøyet og andre forhold som omhandler bygningen

Stålet som vi fikk bestilt hos smeden på Hardanger fartøyvernsenter.

Tegning av originalverktøyet som var utgangspunkt for å lage skaft

Ferdig pjål/ravl

Testing og bruk på laftevegger. Vinkelen mot stokken avgjør hvor mye den tar tak

Foretrukket håndstilling ved bruk. Legg merke til at hendene er plassert en på hver side av skaftet noe som gir best stabilitet og kraft. Denne håndstillingen gjør det lettest å kontrollere vinkelen på stålet mot treet.

Laftestokk før

Laftestokk etter

Parti av laftevegg som er ferdig slettet med pjålen.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

I rotenden ser vi etter margsprekk. Slik den ligger nå er margsprekken ganske riktig plassert, men samtidig ser vi at stokken kryler mot høyre i topp

Her har vi vridd stokken med krylen opp, og margsprekken anvises av tommestokken. Vi vurderte å teste ut og ikke følge margsprekken men heller ha krylen opp slik at margen lå rettere. Men stokken var temmelig rettvokst og med lite kvist, så vi valgte å følge margsprekken som allerede var veldig markant

Margen loddes opp i hver ende og det slås snor i mellom. Her ser vi en konsekvens av valget vi tok. Halvdelen til venstre på bildet blir vesentlig mindre midt på stokken, men allikevel mer enn nok til en gulvplank. Vi ser mye vannkant på de gamle gulvene så materialet er utnyttet til det fulle

Her er stokken asket. Vi har i tillegg slått inn en bile med klubbe langs margsprekken for å hjelpe til med styringen

Med en skogsøks hugger vi i askingen langs hele stokken. Allerede nå ser vi stokken åpne seg i rot. Dette er som regel en god indikasjon på en grei kløyving

Vi hugger langs stokken samtidig som kilene slås inn til den slipper

Etter å ha hugget langs askingen og satt inn kiler, snur vi stokken å gjør samme prosess på denne siden

Vi ser at margsprekken er på vei ut ned mot høyre i topp av stokken

Vi velger her og å hjelpe til med bile og klubbe langs loddstreken

Vi hugger langs askingen fra rot og følger på med kiler

Når det er kiler langs hele stokken slår vi på dem samtidig som vi hugger vekk fibrene i mellom

Stokken delte seg fint og vi kan se at kløyvingen følger margen omtrent hele veien

Halvkløyingene settes opp med holdhaker og vi merker og kritter opp tykkelsen på gulvplanken. Streken må settes langt nok ut på stokken slik at vi unngår eventuelle rivninger fra kløyvingen i den ferdige overflaten. Restene av askingen må og hugges vekk slik at man får slette kanter

Oversiden teljes slett med hordabile. Undersiden snores også opp, men her teljer vi mye grovere siden denne siden ikke blir synlig og skal tilpasse mot bolverk. Dette ser vi tydelig på gamle gulv også

Når alle plankene er ferdig stables de for tørking. Vi stropper de fast i hver ende for å hindre vridning. Senere vil gulvet legges løst i rommet, før de festes fast med treplugger når de er aklimatisert