Tag Archives: Tradisjonshåndverk

Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene