Litt bygningsarkeologi i Bugården

Denne posten handler om hva vi har funnet i og rundt frontrommet i 2 etg i Bugården. Disse rommene inneholdt som regel hjem og kontor for kjøpmannen. Det var gjerne et mottaksrom, sjøstue, kancelli og sovealkove. Det har vært gjort mange forandringer på Bryggen. Hva som skjuler seg under nye lag, blir først synlig ved demontering.

Fronten av Bugården før restaurering startet

Plan og fasade tegning av Bugården. Grønn sirkel viser det som er igjen av Bugården etter brannen i 1955, og rød sirkel viser hvilke rom denne posten tar for seg

Hvilke endringer finner vi ? Når kan de ha blitt utført ?

Vi startet med å demontere gulvlistene pent slik at de kan brukes om igjen. Deretter fjernet vi 4 lag gulvbelegg før vi kom ned til øverste lag tregulv. Dette gulvet lå på tilfarere av brukt lafteplank som var tilpasset skjevhetene i det opprinnelige bjelkelaget. Gulvet gikk i hele bredden av huset. Skilleveggen som går på langs med bygget man ser i den røde sirkelen på plantegningen over, har da blitt satt opp etter at gulvet ble lagt. Tegningen over er fra ca 1900, og er den tidligste plantegningen vi har funnet. Vi vet at det har vært en skillevegg av laft parallelt med denne veggen ca 60 cm sør for eksisterende vegg. Restene av denne veggen kom frem når vi tok bort det øverste gulvet.

Her ser vi tilfarerne som var brukt til å rette opp gulvet. Disse var veldig tilpasset underlaget, så bjelkelaget har vært veldig ujevnt når gulvet ble lagt. Vi tolker det slik at de største setningsskadene har oppstått før 1900.

Restene av lafteveggen der vi kan se rødfargen denne veggen har hatt, og den nyere skilleveggen i bakgrunnen

Panel med skriften “Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888”.

Vi kan anta at panelen på veggene i disse rommene er fra samme tid som gulv og lister. Dette fordi skilleveggen er av stående 2″ plank der profilen er høvlet inn i selve planken. Resten av veggene har den samme profilen men på 16mm panelbord. I hjørnet fremme mot vest har vi satt inn nyere opplenger for å låse hjørnet som var i veldig dårlig stand. Da måtte panelen demonteres, og på et av bordene var det skrevet inn Joackim Marstein, Bergen den 5/1 1888. Det kan altså virke som at rundt 1888 har det skjedd en del forandringer i Bugården. Årstallet sammenfaller med utførelsen av losholdtvinduene, og bygningens fasade ble nok også endret på dette tidspunktet sammen med interiøret. Bildet av Hanseatisk Museum under viser omtrent hvor høye vinduene var før bjelkelaget ble hevet.

Hanseatisk Museum med veldig lik vindusinndeling som det var i Bugården. I 2 etg et kvadratisk felt med vinduer til venstre, og dobbell bredde vinduer til høyre. Den orginale skilleveggen det er nevnt tidligere, ville gått i mellom disse to klyngene av vinduer. 3 etg litt lavere vinduer som vi ser like tegn etter i Bugården

Kontoret, og ‘rommet bak’

Det vi var interessert i å finne ut av her var hva vi kunne finne av bruksspor og verktøyspor på de gamle materialene . Finnes det tegn etter hvilke høvler de brukte på gulvbordene? Er det spor etter kancelliet Koren Wiberg tegnet? Hvordan ble rommene brukt? Har det skjedd forandringer her og, og eventuelt når?

Skisse av Koren Wiberg’s kancelli

Etter støvsuging så vasket vi over med grønnsåpevann. Først da har vi muligheten til å studere gulvet

Her kan vi se fargenyanser i gulvet, vi ser det har vært festet med treplugger, og vi kan se malingsflekker. Slike malingsflekker fulgte hele veien rundt langs veggene og kan da gi oss en ide om hvilke farger veggene har hatt

Det vi ser er var merker etter gulvlist på gulv og vegg. Bak og under listene legger det seg ofte støv man ikke får kosta vekk, og når det ligger der over lang tid vil det bli synlige merker der dette støvet har vært, og der gulvet ellers har blitt rengjort.

Gammel ‘Bryggenlist’ funnet i det lille rommet i front. Gulvbordene ser litt anderledes ut enn i resten av rommene, så her kan gulvet ha bli skiftet en gang i tiden og dermed mulig da at denne listen er nyere.

Bilde langs gulvet og veggen i front mer merker etter gulvlist.

Her er et bilde med en ide til hva linjene fra forrige bilde sier oss om hvordan gulvlisten har sett ut

Godt synlige linjer etter gulvlist. Her ser vi også litt av panelen som det er hugget ut i laftet for. Listen her ser ut til å være lavere og tykkere enn listen på foregående bilde

Dette er langs lafteveggen som er skåret vekk, tatt mot fronten. Veldig tydelig merke i rommet til venstre, mens i rommet til høyre ser vi lite tegn etter list. Kanskje det har stått noe her som har gjort at man ikke trenger list.

Langs alle veggene var det mindre bruksslitasje og her var bordene veldig jevne, og det virker som det kan ha vært sletthøvlet, men vi kan ikke se konkrete spor etter dette. Mens i ett hjørne er det veldig tydelige spor etter en skrubbhøvel. Kanskje resten av gulvet er slitt ned og dette er eneste gjenværende verktøyspor.

Her kan man se den lille delen av gulvet som hadde slike spor. Sporene er nærme veggen, så de må ha blitt høvlet før de ble lagt ned

Litt rettere spor enn de på første bilde.

Det har tydeligvis vært litt slitasje her og siden gropene etter høvelen har en så mørk farge.

Som nevnt tidligere ser vi ganske stor forskjell på gulvet der det har vært slitasje. De lysere delene av gulvet viser der det er mest bruksslitasje. Bordene er ruere der det er større slitasje.

Dette bilde viser ganske tydelig det vi mener er slitasje i gulvet fra tråkk, og ut fra kan vi leke med ideer om hvordan rommet ble brukt. Nede til venstre ser vi lafteveggen som er skåret vekk. Det er ikke tegn etter døråpning i selve laftet, men vi ser at det er et lite felt som er slitt inn mot laftet. Dette kan vise til at det var en dør her. Nede til høyre er det en veldig tydelig firkant. Kan det ha stått en pult her? De grønne veggene øverst i midten er nyere, men her har det vært en åpning i lafteveggen, noe man ser igjen i slitasjen i gulvet. Langs veggene kan vi tenke oss at det mulig har stått hyller e.l. Bildene under viser rommet fra forskjellige vinkler.

Følger vi slitasjen i gulvet kan vi anta hvor døråpningen har vært

Her kan vi forestille oss at kjøpmannen har hatt sin kontorpult, der han også har kunnet skue utover livet på Bryggen

Ut fra fargene i gulvet på dette bilde, kan det nesten se ut som at det har vært en hjørnepult.

Tydelig slitasje inn mot åpningen som har vært inn til det bakre rommet

Bildet til venstre under viser hvordan åpningen til rommet bak kan ha sett ut. Beitskien til venstre og høyden på åpningen finner vi igjen på svart/hvitt bildet fra 50-60 tallet. Bildene viser et trapperom som kommer opp. Det skjuler eventuelle spor etter bredden på åpningen.

Den røde firkanten viser en laftevegg som går videre opp og fungerer som skillevegg i 3 etg. Veggen går omtrent 3 omfar ned i rommet. Dette kan være gjort for å skape bæring i veggen over, noe som virker unødvendig da lafteveggen i seg selv gir god nok bæring her.

Den blå firkanten viser lafteveggen som er skissert på det forrige bildet. Vi finner det merkelig at det er mindre enn 1m mellom disse veggene. I dette smale rommet fant vi portalenen på bildet til høyre. Den vender ut mot sjøfronten. Vi tror at portalen er ettermontert. Dette fordi at høyden på den originale beitskien (bildet t.v.) er lavere enn underkant av veggen portalen er montert på. Den opprinnelige veggen ville derfor ha skjult portalen dersom den hadde stått der originalt.

Vi kan se på veggen merket med blått at åpningen har vært skåret ut nesten helt opp til taket. Portalen er skåret av i toppen for å passe inn. Det er skåret ut av laftet for å få inn trapp til 3 etg. Malingsrestene i trappen står i stil med malingen på laftet.

Dette sett sammen kan tyde på at det tidlig har skjedd en forandring i disse rommene. Ved å lage større åpning i veggen kunne kjøpmannen se portalen fra sin kontorpult. Det at den henger der kan tyde på at åpningen allerede var skåret ut når portalen ble montert.