Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

Utgraving og Nytt Bolverk

Innledning

Det første som må gjøres på et nytt prosjekt er å etablere et nytt fundament med bolverk. Bygning 2b ble jekket opp og fikk nytt bolverk på 1860-tallet. Dette bolverket er fortsatt i god stand under tømmerkassen, men i svalgangen mot passasjen er det mye forråtnelse og vi velger derfor å bare skifte ut bolverk her.

Det første vi må gjøre er å grave ut og dokumentere det eksisterende bolverket ned til brannlaget fra 1702 slik bildeserien under viser. Vi fjerner lag for lag og alt tegnes opp og nivelleres under oppfølging av arkeolog fra NiKU. I brannlaget finner vi sekundærbrent takstein, spon, forkullet materiale, og bolverk fra forrige generasjons bygning antageligvis oppført etter 1476 brannen.

I skillet mellom det gamle kulturlaget og det nye fundamentet vårt legger vi ned veiduk og geonett for å holde på de nye massene. Bolverket skal ligge tørt og vi bruker pukk som drenerende underlag. Siden vi graver ned til brannlaget velger vi å tilbakeføre bolverket basert på utgravingen av 1702 bolverket i bygningen foran. I motsetning til bolverket fra 1860 som er smått og ligger tett, er bolverket fra etter 1702 større i dimensjon med større avstand mellom stokkene. Bildeserien under viser prosessen.

Utgraving

Nytt bolverk

Oppstart av Prosjekt 2b

Vi har nå startet opp vårt neste prosjekt som er bygning 2b. Denne bygningen og 1-2a, som vi fortsatt restaurerer, hadde samme eier etter brannen i 1702. Måten de er bygget sammen i svalgangen, i tillegg til at vi finner det samme tømmermerket fra fløting og to nye bumerker, indikerer at bygningene er satt opp samtidig. 1-2a er en sjøstue, og disse ble prioritert når Bryggen skulle gjenreises i årene etter brannen.

De fleste bygningene nær fronten har blitt bygget mye om, og skillevegger er ofte skåret vekk for å lage større rom i overgangen fra lagervirksomhet, til butikker og kontorer. Den største forandringen på 2b er at den har blitt hevet rundt år 1860. Det fantes spesialister på dette som brukte store husskruer og spett for å jekke opp bygninger. Bygningen kan ha blitt løftet så mye som 40-60cm. I tillegg ble bolverket skiftet ut, og det ble laftet inn fire nye omfar.

Utenom arbeidet på 1860-tallet er resten av bygningen stort sett i sin originale stand. Dette er ganske unikt med tanke på at den kan ha bli satt opp veldig raskt etter brannen. Derfor ønsker vi å bevare denne bygningen uten noen større moderne oppgraderinger slik at den kan fungere som en referanse bygning.

Som en del av prosjektet vil vi legge ut innlegg som følger hele prosessen sett fra et håndverksperspektiv. Det er viktig å formidle hva vi gjør, samtidig som det er god dokumentasjon på arbeidet som blir utført.

 

Tilpasning av nytt laft mot gammelt laft

En viktig del av restaureringsarbeidet er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

Bildeserien under viser fremgangsmåten vi bruker når vi tilpasser en ny laftestokk mot det gamle laftet.

Fundament og gulv i 2a

Etter at jekkeriggen er montert og første løft er gjort, kan vi begynne med utgraving av fundamentene. Lagene tegnes og nivelleres. Det blir også tatt dendrokronologiske prøver for å tidfeste når tømmeret ble felt. Tegningene bruker vi som utgangspunkt for tilbakeføringen av nytt bolverk. Vi ser også på dimensjon og trekvalitet. Det nye tømmeret kommer fra Hardanger der det har ligget i sjøen for å trekke til seg salt. Saltet fungerer som en impregnering.

Når bolverket er lagt begynner vi med gulvet. Nabobygget, som vi også restaurerer, har en mindre gulvflate og der skal vi margkløyve og telje gulvbordene på tradisjonelt vis. Derfor velger vi å bruke maskinskårete bord her. Gulvbordene er 3″ tykke og i varierende bredde med rot og topp som legges vekselvis

Bumerke i Bredsgården 1-2a

Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant vi to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Som bildet under viser kan vi anta at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.

Merkene er på bygget til venstre. Pilene angir omtrent høyde på merkene. Det nederste merket er 50cm inn. Det øverste merket er 4m inn fra fronten

Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.

Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki (Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.

Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.

Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:

“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”

Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:

“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”

Det er kjent  at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.

Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.