Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Verktøyspor på det gamle laftet. Vises som langsgående brede striper med en svak bue. Ved å studere disse kan en finne ut mye om verktøyet og andre forhold som omhandler bygningen

Stålet som vi fikk bestilt hos smeden på Hardanger fartøyvernsenter.

Tegning av originalverktøyet som var utgangspunkt for å lage skaft

Ferdig pjål/ravl

Testing og bruk på laftevegger. Vinkelen mot stokken avgjør hvor mye den tar tak

Foretrukket håndstilling ved bruk. Legg merke til at hendene er plassert en på hver side av skaftet noe som gir best stabilitet og kraft. Denne håndstillingen gjør det lettest å kontrollere vinkelen på stålet mot treet.

Laftestokk før

Laftestokk etter

Parti av laftevegg som er ferdig slettet med pjålen.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

I rotenden ser vi etter margsprekk. Slik den ligger nå er margsprekken ganske riktig plassert, men samtidig ser vi at stokken kryler mot høyre i topp

Her har vi vridd stokken med krylen opp, og margsprekken anvises av tommestokken. Vi vurderte å teste ut og ikke følge margsprekken men heller ha krylen opp slik at margen lå rettere. Men stokken var temmelig rettvokst og med lite kvist, så vi valgte å følge margsprekken som allerede var veldig markant

Margen loddes opp i hver ende og det slås snor i mellom. Her ser vi en konsekvens av valget vi tok. Halvdelen til venstre på bildet blir vesentlig mindre midt på stokken, men allikevel mer enn nok til en gulvplank. Vi ser mye vannkant på de gamle gulvene så materialet er utnyttet til det fulle

Her er stokken asket. Vi har i tillegg slått inn en bile med klubbe langs margsprekken for å hjelpe til med styringen

Med en skogsøks hugger vi i askingen langs hele stokken. Allerede nå ser vi stokken åpne seg i rot. Dette er som regel en god indikasjon på en grei kløyving

Vi hugger langs stokken samtidig som kilene slås inn til den slipper

Etter å ha hugget langs askingen og satt inn kiler, snur vi stokken å gjør samme prosess på denne siden

Vi ser at margsprekken er på vei ut ned mot høyre i topp av stokken

Vi velger her og å hjelpe til med bile og klubbe langs loddstreken

Vi hugger langs askingen fra rot og følger på med kiler

Når det er kiler langs hele stokken slår vi på dem samtidig som vi hugger vekk fibrene i mellom

Stokken delte seg fint og vi kan se at kløyvingen følger margen omtrent hele veien

Halvkløyingene settes opp med holdhaker og vi merker og kritter opp tykkelsen på gulvplanken. Streken må settes langt nok ut på stokken slik at vi unngår eventuelle rivninger fra kløyvingen i den ferdige overflaten. Restene av askingen må og hugges vekk slik at man får slette kanter

Oversiden teljes slett med hordabile. Undersiden snores også opp, men her teljer vi mye grovere siden denne siden ikke blir synlig og skal tilpasse mot bolverk. Dette ser vi tydelig på gamle gulv også

Når alle plankene er ferdig stables de for tørking. Vi stropper de fast i hver ende for å hindre vridning. Senere vil gulvet legges løst i rommet, før de festes fast med treplugger når de er aklimatisert

Utgraving og Nytt Bolverk

Innledning

Det første som må gjøres på et nytt prosjekt er å etablere et nytt fundament med bolverk. Bygning 2b ble jekket opp og fikk nytt bolverk på 1860-tallet. Dette bolverket er fortsatt i god stand under tømmerkassen, men i svalgangen mot passasjen er det mye forråtnelse og vi velger derfor å bare skifte ut bolverk her.

Det første vi må gjøre er å grave ut og dokumentere det eksisterende bolverket ned til brannlaget fra 1702 slik bildeserien under viser. Vi fjerner lag for lag og alt tegnes opp og nivelleres under oppfølging av arkeolog fra NiKU. I brannlaget finner vi sekundærbrent takstein, spon, forkullet materiale, og bolverk fra forrige generasjons bygning antageligvis oppført etter 1476 brannen.

I skillet mellom det gamle kulturlaget og det nye fundamentet vårt legger vi ned veiduk og geonett for å holde på de nye massene. Bolverket skal ligge tørt og vi bruker pukk som drenerende underlag. Siden vi graver ned til brannlaget velger vi å tilbakeføre bolverket basert på utgravingen av 1702 bolverket i bygningen foran. I motsetning til bolverket fra 1860 som er smått og ligger tett, er bolverket fra etter 1702 større i dimensjon med større avstand mellom stokkene. Bildeserien under viser prosessen.

Utgraving

Etter å ha demontert gulv får vi god oversikt over bolverket fra 1860. De øverste lagene er tidvis i god stand, men langt ifra god nok til å brukes som en del av et nytt fundament. Til høyre på bilde ser vi impregnert ramme fra en sikringsjobb i 2009. Dette skal og skiftes ut og tilbakeføres

En av grunnene til forråtnelsen i dette området er sluket vi ser midt på bildet. Et gammelt sluk som har blitt oppgradert i flere perioder, men som vi tydelig kan se har hatt store lekkasjer

Her er lag 1 og 2 fjernet i svalen og vi kan se kvaliteten, eller mangelen på kvalitet, i bolverket som er skåret vekk. Mye smått tømmer med lite kjerneved. Under selve tømmerkassen har det vært god utlufting, noe som har gjort at bolverket har holdt seg så godt her

Når vi kommer ned til lag 4 er det ikke mye treverk igjen i stokkene. En liten prøvegrop på tvers litt nede på bildet viser oss at det er minst ett lag til. Vi har til nå ikke sett spor etter brannlaget

Etter lag 4 er det vanskelig å skille de neste lagene. Forråtnelsen har gjort at massen har komprimert seg mye. Vi har nå kommet ned til brannlaget der vi finner sekundærbrent takstein, spon og forkullet materiale. Den sekundærbrente taksteinen er svart etter å ha blitt brent for andre gang under brannen i 1702, og er en del av massene som ble jevnet ut når de skulle etablere nytt bolverk

Her er alt bolverk og alle masser fra etter brannen i 1702 fjernet. Stokkene vi ser her er mest sannsynlig fra bygningen oppført etter 1476 brannen. Vi fant lignende stokker i nabobygningen som ble felt vinteren 1476/77. Dette er altså slik det kan ha sett ut etter opprydningsarbeidet etter brann i 1702 når de skulle bygge opp igjen Bryggen. Under utgravingen har vi sett at de har vært bevist på å bruke forrige generasjons bolverk som underlag for det nye bolverket, både etter 1702 brannen og refundamenteringen på 1860-tallet

Dette er en skiveprøve som skal til dendrokronologisk undersøkelse for å prøve å få svar på når stokken har blitt felt. Prøven er tatt ut av stokken til venstre på forrige bilde. Dateringer av når bolverk har blitt felt kan gi verdifull informasjon om hvor raskt bygningene ble bygget opp igjen

En enkel skisse som viser de 8 lagene vi fant. Lenger inn under laftekassen til venstre fant vi bare 4 lag fra 1860-tallet, så nivået kan ha vært en del lavere ut mot passasjen til høyre på denne tiden. I bygning 1-2a og 2a som er i bakgrunnen på bildet fant vi 4 lag bolverk. Det nederste laget gikk inn under laftekassen og er av samme generasjon som lag 7 på bildet. Det var strenge føringer på at bygningene skulle bygges opp på separate fundamenter, men i dette tilfellet de tatt en snarvei ved å legge det første laget fortløpende på de to fremste tomtene. 2a og 2b hadde forskjellige eiere etter brannen, så kan tyde på en form for samarbeid, og at de er satt opp ganske samtidig

Nytt bolverk

Det første laget legger vi rett på pukken. Pukken er lagt ut med omtrent det samme fallet som bolverket skal ha. Vi skal ha 3 lag bolverk der vi beregner at hvert lag bygger 6”. Stokkene bestiller vi på rundt 9” i rot og 6” i topp. Stokkene får vi fra Hordatre i Hardanger der de har ligget i sjøen for saltimregnering i noen måneder

Lag 2 legges på kryss av lag 1 med 60-70cm avstand. I lengderetning heller dette rommet 10cm. Stokken må derfor plasseres parallelt med dette fallet før den merkes

Med en snor plassert med riktig fall, måler vi ned til stokken hvor mye som må hugges ut for å få riktig høyde. Merkingen gjøres med en passer. På det gamle bolverket vi graver ut ser vi at dette er arbeid som har gått fort. Det viktige er at stokken får en god anleggsflate mot underliggende stokk. På sidene er det ofte hugget ut bredere enn det som er merket

Risset fra passeren er fremhevet med blyant for å se merket. Det er som regel nok å hugge etter risset

En måte å hugge ut på er å hugge ned til risset i midten. Da fjerner man fort mye virke og man ser hvor buen skal ende når man hugger sidene

På større stokker kan det være enklere å hugge en kvart side om gangen

Å hugge en bue kan man gjøre ved å la øksa sprette av spon samtidig som man vrir eggen langs med streken som styring. Det gamle bolverket viser ofte enda grovere uthugging enn dette. Det var nok karer som stod mye med dette arbeidet, og hadde mer kontroll på hvor mye eller lite de måtte hugge ut før det passet

Prosessen gjentar seg for hver stokk. Lag 2 skal ha 6 lag i bredden. På midten legges de med omlegg

Her ser vi ferdig bolverk midt i rommet der lag 2 ligger med omlegg. Mange tilpasninger som gir god styrke i fundamentet

For å prøve å sette oss inn i situasjonen etter 1702 brannen da Bryggen skulle bygges opp igjen raskt av folk som jobbet mye med dette, har vi prøvd å jobbe effektivt uten for nøyaktige målinger av høyder på lag 1 og 2. Gulvet skal ligge på lag 3 så der har vi siktet inn den mest rette siden og lagt den opp. De mest synlige ujevnhetene som kvister o.l hugger vi vekk med teksle. Resten tas ut i de margkløyvde gulvbordene som er 3” tykke. Målet i denne prosessen har vært å gjøre merking og øksing gang uten for mange ekstra justeringer. Ved behov har vi satt inn treplugger. Dette er en interessant måte å jobbe på som er med å bygge opp erfaring og tillit til egen merking og utførelse, samtidig som det er et forsøk på å få ett innblikk i denne prosessen på 1700-tallet

Oppstart av Prosjekt 2b

Vi har nå startet opp vårt neste prosjekt som er bygning 2b. Denne bygningen og 1-2a, som vi fortsatt restaurerer, hadde samme eier etter brannen i 1702. Måten de er bygget sammen i svalgangen, i tillegg til at vi finner det samme tømmermerket fra fløting og to nye bumerker, indikerer at bygningene er satt opp samtidig. 1-2a er en sjøstue, og disse ble prioritert når Bryggen skulle gjenreises i årene etter brannen.

De fleste bygningene nær fronten har blitt bygget mye om, og skillevegger er ofte skåret vekk for å lage større rom i overgangen fra lagervirksomhet, til butikker og kontorer. Den største forandringen på 2b er at den har blitt hevet rundt år 1860. Det fantes spesialister på dette som brukte store husskruer og spett for å jekke opp bygninger. Bygningen kan ha blitt løftet så mye som 40-60cm. I tillegg ble bolverket skiftet ut, og det ble laftet inn fire nye omfar.

Utenom arbeidet på 1860-tallet er resten av bygningen stort sett i sin originale stand. Dette er ganske unikt med tanke på at den kan ha bli satt opp veldig raskt etter brannen. Derfor ønsker vi å bevare denne bygningen uten noen større moderne oppgraderinger slik at den kan fungere som en referanse bygning.

Som en del av prosjektet vil vi legge ut innlegg som følger hele prosessen sett fra et håndverksperspektiv. Det er viktig å formidle hva vi gjør, samtidig som det er god dokumentasjon på arbeidet som blir utført.

Situasjonsplan over Bryggen som viser plasseringen til bygning 2b i Bredsgården.

Tømmermerke fra merkeøks. Dette merket har vi funnet mange av i bygning 1-2a, men også på 8 andre bygninger på Bryggen. Det skal ha vært tømmermenn fra Osterøy som bygde opp igjen Bryggen, og de dro til Voss for å tinge tømmer. Tømmeret fløta de til Bergen, og da måtte materialene merkes for skille de fra hverandre under fellesfløting

Her er to bumerker som vi har funnet i 2b. Merket til venstre har vi funnet på en annen bygning i Bredsgården. Vi mener disse merkene stammer fra bøndene som felte skogen på Voss. Alle merkene er på ferdig skantet overflate så de er fløtet til byen som ferdig lafteplank og bjelker.

Her sammenligner vi et bilde fra slutten av 1860-tallet med ett fra 1990-tallet. Vi kan se at forholdet mellom 1-2a og 2a som er i front, er likt på begge bildene. Derfor må bygningen ha blitt hevet før bildet til venstre ble tatt. Dendrokronologisk prøve av bolverket viser at det ble felt vinteren 1859.

Her kan vi se de fire omfarene som er laftet inn etter hevingen. Novene lenger opp er malt med en rødfarge, noe vi ser mange steder på Bryggen. De fire nederste er ikke malt og det indikerer at de er nyere

Dette er fasaden til 2b sett mot sør fra Bredsgården. Til høyre er 1-2a og fronten av Bryggen. De røde strekene viser hva som kan ha vært på linje før hevingen av bygget. Det var naturligvis ikke gitt at svalganger og tak skulle flukte. I dette tilfellet kan det se ut som at det ikke har vært langt unna.

Til høyre på bildet ser vi svalgangen til 2b og er et av de eldste bildene vi har funnet av bygningen. Bildet tilhører bildesamlingen til UiB og er tatt av K.Knudsen

 

Tilpasning av nytt laft mot gammelt laft

En viktig del av restaureringsarbeidet er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

Bildeserien under viser fremgangsmåten vi bruker når vi tilpasser en ny laftestokk mot det gamle laftet.

Tømmeret vi bruker er skåret på overmål. Da har vi mulighet til å ta opp eventuelle vridninger når vi teljer stokken

Overflaten skal se ut som det gamle tømmeret. På nabobygningen har vi funnet et bumerke fra Voss og tømmermerker fra fløting. Det tilsier at tømmeret ble teljet i skogen før det kom til Bergen etter 1702 brannen

De originale skjøtene har en tapp. Vi gjør det samme når vi lafter inn det nye tømmeret. Vi borer ut tapphull i det gamle tømmeret

Første tilpasning er å få den nye stokken til å følge formen til den under. Dette gir et jevnere og mer solid meddrag

Vi tar stokken ned og hugger med øks etter streken. En stokk må opp og ned mange ganger før den er ferdig

Undersiden former vi som en V slik at vi får en flate til å skrape inn meddraget

Meddraget blir merket med en skrap. I dette tilfelle bruker vi en 1″ skrap

Skrapen lager to parallelle streker som skal møtes. Det er en vertikal parallell forskyvning

Stokken løftes ned igjen og vi hugger ut en V-form mellom merkene fra skrapen

Stokken legges på plass og vi sjekker at den passer

Undersiden er ferdig tilpasset. Neste steg er å tilpasse oversiden mot det gamle laftet. For å ha kontroll på stokkens plassering sidelengs skrur vi på et loddbord og en kloss

Bygningen er løftet ca 41cm for høyt, slik at vi har god arbeidshøyde. Her måler vi ned 39cm for å grovtilpasse oversiden

Oversiden skjæres ned og formes klar til neste stokk

Vi bruker en enkel sveivejekk til å løfte stokken opp mot det gamle laftet

Den nye stokken skal bare tilpasses mot ca 15cm av det gamle laftet over, og tilpasningen går rimelig raskt i dette tilfelle. En tilpasning mot et lenger stykke laft vil naturligvis ta lenger tid

Vi kontrollerer at avstanden mellom skrapmerkene har riktig avstand

Når stokken er tilpasset i riktig høyde må vi paralellforskyve den sidelengs. Da bruker vi en justerbar skrap og finner avstanden mellom klossen og loddbortet

Denne avstanden overfører vi til skråskjøten på begge sider og skjærer vekk

Stokken er ferdig tilpasset oppe og nede og skjøten er tett

Det gamle laftet har eikedumlinger, og vi bruker det i det nye laftet også

Dumlingene merkes med en loddstrek på begge stokkene. Vi borer etter streken med navar og får samme vinkel på begge hullene. Avstanden inn og ut merkes likt fra meddraget

Dumlingene skal være trange. Vi bruker jekkebånd og klubbe for å få stokken til å sitte godt

Stokken passer bra og vi er fornøyd

Fundament og gulv i 2a

Etter at jekkeriggen er montert og første løft er gjort, kan vi begynne med utgraving av fundamentene. Lagene tegnes og nivelleres. Det blir også tatt dendrokronologiske prøver for å tidfeste når tømmeret ble felt. Tegningene bruker vi som utgangspunkt for tilbakeføringen av nytt bolverk. Vi ser også på dimensjon og trekvalitet. Det nye tømmeret kommer fra Hardanger der det har ligget i sjøen for å trekke til seg salt. Saltet fungerer som en impregnering.

Under utgravingen fant vi 5 lag bolverk. Bakerst til høyre ser vi såvidt det 4. laget ligge langs med bygget, mens nederst til venstre ser vi de 3 nederste lagene. De var i relativt god tilstand, så vi håper på å få til en datering på prøvene her.

Alle lag ble tegnet og nivellert, og vi brukte dette til å legge ned nytt bolverk. Skissen til høyre viser lag 1-3 og skissen til venstre viser lag 4-5. Den tykkeste langsgående stokken er fra en tidligere generasjon bolverk, kanskje så langt tilbake som 1400-tallet

Fyllmassene må legges opp til en viss høyde for at bolverket skal ligge tørt. Derfor tilbakeføres det 4 og ikke 5 lag bolverk

Det øverste laget flathugges på toppen slik at gulvet får et jevnt underlag

Når bolverket er lagt begynner vi med gulvet. Nabobygget, som vi også restaurerer, har en mindre gulvflate og der skal vi margkløyve og telje gulvbordene på tradisjonelt vis. Derfor velger vi å bruke maskinskårete bord her. Gulvbordene er 3″ tykke og i varierende bredde med rot og topp som legges vekselvis

Dette er det eneste som minner om gulv som vi fant under utgravingene. Det kan være fra en tidligere generasjon, men det gir oss ihvertfall en liten indikasjon på dimensjon.

Gulvbordene skjøtes på samme stokk. Det blir 3 felt med gulv til slutt

Selv om gulvbordene er skåret på maskin kan de fortsatt vri seg, og vi må tilpasse de litt

Dette er et flott gulv i seg selv, men vi legger furugulv oppå i tillegg til vindtetting. Lokalene skal leies ut og det må være praktisk å rengjøre gulvet

Gulvbordene festes med treplugger. vi kunne brukt spiker, men disse hadde rustet siden bolverket har et høyt saltinnhold

Vi bruker 1″ navar til å bore hull til treluggene

Avkapp fra gulvet brukes som treplugger

Pluggene kløyves til 1×1″, likt som navaren

Pluggen hugges kon slik navaren er. Da vil den dra med seg bordet når den slås inn.

Det holder som regel med 2 plugger i hvert bord. Vi prøver å variere så mye som mulighvilken stokk vi plugger i. Blir det for mange plugger etter hverandre i samme bolverkstokk kan den sprekke.

Bumerke i Bredsgården 1-2a

Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant vi to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Som bildet under viser kan vi anta at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.

Merkene er på bygget til venstre. Pilene angir omtrent høyde på merkene. Det nederste merket er 50cm inn. Det øverste merket er 4m inn fra fronten

Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.

Merket vi fant lengst inn i dråpefallet. Det ser ut som det er brukt stemjern for å lage merket

Merket nærmest fronten

Tidligere funn i Bredsgården 1e

Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki (Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.

Bumerket til Mikkjel Bø 1710 Tavle 2. Hentet fra Vossaboki.

Bumerket til Brynjulv Liland 1712 Tavle 9. Hentet fra Vossaboki.

Dette er bumerket vi fant nærmest fronten rotert 180 grader. Merkingen er gjort med fokus på detaljer.

Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.

Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:

“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”

Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:

“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”

Det er kjent  at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.

Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.

Bloggen er åpen for alle lesarar

Tradisjonelt bygghandverk

Etter ei tid med utprøving av korleis vi kan bruke blogg for å vise kva studentane driv med på studiet Tradisjonelt bygghandverk har vi valt å gjere bloggen åpen også for andre enn studentar. Det er berre studentar og lærarar som postar på bloggen, men det er fritt fram for å kommentere. Her vil vi fortløpande legge ut informasjon om det som foregår på læringsarena og i dei ulike faga på studiet. Eg har lagt ut svara på gruppeoppgåva til studentane i faget Materialforståelse og tradisjonell bearbeiding i haust. Her kan du lese om kløyving av tømmer, handsaging og oppgangssag. Vidare vil det i hovudsak dreie seg om dei ulike prosjekta på tømring på læringsarenaer rundt om i landet. Desse vert ordna i eigne kategoriar så det skal gå an å leite seg fram til alt som er skrive om det enkelte prosjektet.

View original post

Montering av Vindearken i Bugården

Her fylgjer tredje posten om vindearken i Bugården. Bileta viser monteringa og ferdigstillinga av arken. Arbeidet vart gjort i ein godvêrsperiode på ettersommaren 2015.

Vindearken vert montert i godt ver. Det er fin utsikt til eit speilblankt havnebasseng. På biletet er stolpane reist med nederste sperreramme påmontert.

Tverr-ramene vert lagt på inne og ute.

Dei ulike delane er ferdig tilpassa og merka saman på verkstaden så det er berre å følga merkinga og lø det heile opp.

Her ber me ut tverrbjelken som vindehjulet skal kvila på. Legg merke til dei to sperrene frå hovedtaket som kjem ned og stenger opninga der vindehjulet skal ligge. Desse to sperra vert skore bort etter at rammeverket er montert.

Tverrbjelken ute vert lagt på plass.

Her er øvre sperreramme kome på plass. Me set gjennom nokre smidde bolter for å låse dei to rammene til kvarandre. Sperreramma i arken er bolta sideveis til sperra i hovedtaket. Det dannar ein fast trekant mellom elementa i vindearka og ramma nede ved stolpefoten til arka. Dette gjev diagonal feste til arka slik at ho er stiv og fast i forhold til belastning på ut og inn.

Arbeidsteikning av arka. Legg merke til at sperret i hovedtaket danner ein diagonal som stiver av konstruksjonen.

Her vert vindehjulet løfta på plass.

Det er såpass trangt mellom rammekonstruksjonen og tak-sperrene at vinda må på plass før sperra vert montert.

Her ligg hjulet trygt opplagra i ramma.

Sondre festar sperra med trenaglane gjennom not og klauv i toppen

Dei to ytterste sperrepara er kome på plass. Dei er bolta til ramma med ein smidd bolt i kvart sperr.

Her er sperra frå hovedtaket skore bort. Endane frå desse kviler på tverrstokken i rammeverket til vinda.

Bjarte tar vekk barken frå sutak-borda. Me brukar ukanta sutak som er skore på oppgangsaga i Herand.

Sondre og Rasmus er i ferd med å avslutte arbeidet med sutaket.

Arken er lukka med handhøvla bordkledning og teglstein på taket.

Produksjon av Vindehjul

I ein tidlegare post synte me tillaginga av vindearken til Bugården. I denne posten skal me vise korleis me gjekk fram når me laga sjølve vindehjulet.

Me har ikkje noko restar etter det opphavlege  vindehjulet. Det gjekk truleg tapt som følgje av eksplosjonen på Vågen 20 april 1944. Men me har oppmålingsteikningar å retta oss etter når det gjeld utforminga og storleiken på hjulet. Plasseringa av hola etter heisetauet og plasseringa av lukene i svalgangane i etasjane under vinda bekreftar at me kan bruka dei gamle teikningane med omsyn til storleik og plassering av hjulet. Når det gjeld detaljane i utforminga må me sjå til dei gamle hjula andre stader på Bryggen. Me har også med oss erfaringar frå produksjon av vindehjulet i Svensgården 5e som vart laga nytt under restaureringa i 2007.

Lager, jernband og jernaksling til begge desse vindehjula er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund.

Vindehjulet består  av ein aksling og eit spilehjul. Spilehjulet er bunde saman på to ringar laga av doble bord som er grovt tilhogge i sirkel og spikra saman. Spilehjulet er igjen festa til akslingen med eit dobbelt sett gjennomgåande krysslagde eiker. Eikene er låst  til akslingen med gjennomgåande kilar.

Akslingen er laga av  ein tilhoggen furustokk  på omlag 8″ i firkant. Det er fasa hjørne der spilehjulet er inn festa.  Mot opplagringa inne går akslingen over til åttekant. Den delen der heisetauen løper rundt er høvla til rundholt.

Her ligg emne til akslingen.

Dei grøvste spora etter øksa vert høvla bort med ei skøve.

Oksøvelen vert brukt til å sletthøvle

Det vert bora gjennom med navar for å lette arbeidet med å hogge hol for eikene.

Navarane våre er laga i Fossesmia av navarsmeden Johannes H Fosse.

Ved å legga navaren skrått i hola som me har bora går det greit å ta bort veden mellom hola.

Her er verktøyet som er i bruk til å høgge ut hol for eikene.

Det er greit å sitte på skrevs over emnet når ein bruker hoggjernet. Då får ein god kraft over verktøyet og emnet ligg støtt.

Fintilpassing

Me tar av litt meir der kilen skal gå inn og låsa eikene.

Det er tatt ut i halv ved i eikene der dei kryssar kvarandre inne i akslingen. Når kilen vert sett inn låser den eikene fast til akslingen.

Her prøver me begge setta med eiker inn i akslingen.

Her er det merka for boring til jernstanga som skal bere akslingen. Legg merke til at margen ligg heilt i senter av stokken.

Her ligg eit sett beslag som skal monterast i kvar ende av akslingen. Beslaga er smidd av Seppe Lehembre i smia på Fartøyvernsenteret i Nordheimsund. Legg merke til fasongen på jernstanga i forhold til navaren. Smeden har spissa denne slik at den passer til navar holet.

Skisse med bestilling av beslag

Det vert først bora med ein 3/4″ navar for å sikre sentrering og retning i boringa. Deretter vert det bora med den store navaren på forrige bilde. Det er viktig å treffe rett ved første forsøk ellers vil det bli kast i vindehjulet under bruk.

Det vert merka med sotsnor for tilhogging til åttekant. I den delen av akslingen der eikene går gjennom blir det høvla ein mindre fas på omlag 1″

Dei øksa flatene vert sletthøvla med okshøvelen.

Overgangen mellom firkant (med fasa kant) og åttekant må stikkas ut med eit kvast tapp-jern.

Den runde enden av akslingen vert forma ved at me deler inn flatene frå åttekant til 16 kant.

Deretter høvler me bort skarpkantane. Stokken vert no tilnærma rund i fasongen

Detaljarbeid i forminga vert gjort med tappjernet.

Som siste hand på verket gjenstår det berre å pussa flata med ein finstilt pusshøvel.

Jernringen som skal på enden av akslingen har ein viktig funksjon. Den skal hindra at akslingen ikkje sprekk. Difor er den forma med litt avsmalning slik at den blir trangare når den vert slått inn på akslingen. I tillegg er utsparringa i akslingen gjort litt spasomt. Derfor må me varma beslaget slik at det utvidar seg før montering.

Ringen vert varma med gassbrenner slik at den utvidar seg.

Ringen vert slått på plass. (Det er ikkje bra å bruka øksa til dette,-her burde me heller ha funne fram ei lita slegge)

Ringen er komt på. No er det berre å slå på plass jern tappen.

Her er det hogge ut for lageret til akslingen.

Lageret er spikra fast med fire smidde spiker.

Den ferdige akslingen vert prøvd i konstruksjonen.

Spilehjulet er laga av oppgangsskorne bord på 5/4 tommer. Desse borda er berre retta på den sida som ligg mot kvarandre. Me har forsøkt og finna bord som er skore av stokkar med litt sleng i seg slik at me får mest mogleg langved i emna. Med å planlegga betre kunne me ha bestilt slike bord frå oppgangssaga i Herand. Men ved dette høvet sorterer me ut fra det me har på lager og finn dei emna som er best egna. Spilene som heisetauet skal renne rundt er laga av dei rettaste og mest kvistreine  borda me fann under sorteringa. For å spara tid er desse kløyvd på sirkelsaga til lekter. Endane på spilene er tilhogne med øks slik at dei passar til dei avsmalande hola etter navaren. Denne tilpassinga prøver me for kvart emne ved å slå det ned i eit navarhol i ein askeplank. Den mjukare furuveden formar seg då etter den harde veden i aska.

Me lagar oss ein passar for å merke av radius på yttermål, sentermål og innermål på sirkelen. Rissespissane er 3″ spiker som me slår gjennom eit golvbord. Spor etter slik oppmerking finn me att på dei gamle vindehjula. Radien senter hjulbane er omlag 70 cm.

Risset etter oppmerking for spilene på det gamle vindehjulet i Bredsgården 2b

Marius merkar opp borda.

Det vert forsøkt saga med ei grindsag med smalt blad. På dei gamle vindene er det så langt me ser brukt øks til å forma borda.

Det går greit å sage. Men me vel å bruke øks slik det var gjort før.

Ved oppmerkinga av kvart enkelt bord rissar me opp ei linje frå senter og uet til kvar ende av bordet. Når me sagar ettter denne rissen får me ein nøyaktig skjøt mellom borda uavhengig av lengda på det enkelte bordet.

Borda vert først grovt tilhogne.

Deretter høgg ein finare etter rissen med støtte i benkehaken som er bora ned i forsetet.

Når ein nærmar seg enden av emnet er det greit å ha støtte ned mot benken slik at det ikkje vert utrivigar

Her er emna lagt opp på malen. Me legg dei to laga med så stor omskøyt som mogleg slik at det vert sterkt nok i samanbindinga. Det berre det siste emnet må sagast til slik at det passar inn i sirkelen

Me brukar starmeband til å spenna emna tett saman. Me spikrar det heile saman med klipt spiker. Spikeren er så lang at den går gjennom emna. Den vert bøygd tilbake og slått saman med mothald slik at flatane vert pressa tett mot kvarandre.

Her er dei to ringane ferdig tillaga.

Omkrinsen i senterbanen av ringane vert delt inn slik at det er plass til 20 spiler. Merkinga vert gjort med stikkpasser slik at det er satt av gode merker til å styre navaren i starten av boringa. Me byrjar å bora med ein 1/2 toms navar for å få mest mogleg nøyaktig styring på hola.

Her er Sondre i arbeid med 1″ navar. Det er viktig å ikkje legge press på navaren fordi den då vil rive ut i endeved og lage unøyaktige hol. Dersom ein lar navaren arbeide seg ned i materialet skjølv berre ved å snu han rundt borar han mykje finare.

Sondre fintilpasser endane av spilene. Dei er først grovt tilhogne med øks.

Spilene er slått inn i eine ringen.

Det er skore eit snitt for kile i endane på spilene.

Montering av den andre ringen.

Kilane vert slått inn for å låse spilene.

Spilehjulet er tredd inn på akslingen, og me trer inn eikene. Eikene på dette hjulet ligg på innsida av treringane

Vindehjulet ligg ferdig på berebjelkane. Når me snurrer det rundt ser me at det er fin balanse i hjulet. Det går ganske så jevnt berre med få millimeter kast. Det viser at me har gjort nøyaktig arbeid og at me kan vere godt nøgd med jobben me har gjort.