Sletthøvling av laftevegger med ravl

Ved demontering av interiør i Bredsgården 1-2 a ble det avdekket høvelspor/spor etter pjål på innsiden av laftet i enkelte rom. Dette er noe vi vanligvis ikke ser i grovere lagerbygninger som stort sett bare har øksespor fra skantingen. Vi har funnet høvlet laft i tidligere tilfeller og det har da vert maling og dekor rett på laftet noe som også er tilfelle her. Både her og i tidligere funn er det snakk om representasjonsrom i handelsstuer, altså i mer forseggjorte og påkostet rom. Underveis i prosessen med lafting kom vi frem til at dette er en del av tradisjonshåndtverket vi ønsker å kopiere så vi burde utføre en slik overflatebehandling av laftet. Dette selv om vi ikke skal ende opp med tilbakeføring av malt laftevegg.

Vi har undersøkt verktøysporene nærmere med sikte på å finne ut mer om høvelen og verktøyet som er brukt her og kunne si mer om prosessen. Noen områder tyder på bruk av skrubbhøvel mens noen viser spor mer likt pjål eller skjøve. Vi har fått kopiert et stål fra en gammel pjål eller veggravl som den og kan kalles. Originalverktøyet stammer fra Osterøy og tilsvarende verktøy kan ha vert i bruk her på bryggen og det gir noenlunde lik overflate. Videre kunne vi lage skaft, slipe opp og teste før vi kunne gå i gang med selve jobben. Ved å gjøre dette har vi fått tilegnet oss kunnskap og erfaring med et slikt arbeid.

Verktøyspor på det gamle laftet. Vises som langsgående brede striper med en svak bue. Ved å studere disse kan en finne ut mye om verktøyet og andre forhold som omhandler bygningen

Stålet som vi fikk bestilt hos smeden på Hardanger fartøyvernsenter.

Tegning av originalverktøyet som var utgangspunkt for å lage skaft

Ferdig pjål/ravl

Testing og bruk på laftevegger. Vinkelen mot stokken avgjør hvor mye den tar tak

Foretrukket håndstilling ved bruk. Legg merke til at hendene er plassert en på hver side av skaftet noe som gir best stabilitet og kraft. Denne håndstillingen gjør det lettest å kontrollere vinkelen på stålet mot treet.

Laftestokk før

Laftestokk etter

Parti av laftevegg som er ferdig slettet med pjålen.

Å behandle laftet med en slik pjål gir stort sett en fin overflate som gir grunnlag for maling og dekor. Pjålen er enkel i bruk men krever noe trening da det er kun håndstilling som kontrollerer stålets posisjon og vinkel. Det krever tidvis og en del kraft noe som gjør det relativt tungt fysisk. Sluttresultatet påvirkes i stor grad av mengde og størrelsen på kvistene i stokkene samt treets fiberretning. Pjålen må derfor brukes begge veier og med varierende kraft og vinkel for å oppnå best mulig overflate. Store kvister lar seg vanskelig bearbeide og en får som regel oppflising rundt disse. Andre uregelmessigheter gir også oppflising og grovere overflate.  Er det derimot rett og fint laft med lite kvist kan en jobbe mer systematisk med verktøyet og en får et finere resultat og en større effektivitet i arbeidet. En er også avhengig av å stå i riktig høyde med kroppen for å riktig vinkel og nok kraft i bevegelsene, stokken man jobber på bør derfor være omtrent i magehøyde. Dette lar seg vanskelig gjøre øverst og nederst på veggen så disse områdene blir derfor tyngre å jobbe med.

Margkløyving av gulv

Før oppgangsagene kom til Norge på 1500-tallet, var margkløyving en metode som ble brukt for å lage plank. Oppgangsagene effektiviserte sagbruket enormt. På Bryggen har de allikevel flere steder valgt å legge margkløyvd gulv, hovedsaklig i første etasje. Dette kan være av økonomiske årsaker, men og at det var behov for et enkelt og slitesterkt gulv som også ga gode lufte og dreneringmuligheter mot bolverket.

I det forrige innlegget valgte vi å tilbakeføre bolverket til det opprinnelige etter 1702-brannen. Av den samme grunnen velger vi å margkløyve gulvet på tradisjonelt vis. Det er fler måter å gjøre dette på. Les mer om dette på side 20-21 i Bryggens Venner årbok 2017
Fremgangsmåten vi bruker i dette tilfellet er som følger:

– Vurdere emnet og se hvor margsprekken og krylen går
– Barke, lodde, merke og slå snor
– Aske stokken, dvs hugge ut en v-formet kløft langs streken
– Hugge i askesporet for å svekke stokken og sette inn kiler
– Snu stokken å gjøre samme prosess til stokken deler seg. Gjerne vende flere ganger
– Telje overside, underside og kantene

I rotenden ser vi etter margsprekk. Slik den ligger nå er margsprekken ganske riktig plassert, men samtidig ser vi at stokken kryler mot høyre i topp

Her har vi vridd stokken med krylen opp, og margsprekken anvises av tommestokken. Vi vurderte å teste ut og ikke følge margsprekken men heller ha krylen opp slik at margen lå rettere. Men stokken var temmelig rettvokst og med lite kvist, så vi valgte å følge margsprekken som allerede var veldig markant

Margen loddes opp i hver ende og det slås snor i mellom. Her ser vi en konsekvens av valget vi tok. Halvdelen til venstre på bildet blir vesentlig mindre midt på stokken, men allikevel mer enn nok til en gulvplank. Vi ser mye vannkant på de gamle gulvene så materialet er utnyttet til det fulle

Her er stokken asket. Vi har i tillegg slått inn en bile med klubbe langs margsprekken for å hjelpe til med styringen

Med en skogsøks hugger vi i askingen langs hele stokken. Allerede nå ser vi stokken åpne seg i rot. Dette er som regel en god indikasjon på en grei kløyving

Vi hugger langs stokken samtidig som kilene slås inn til den slipper

Etter å ha hugget langs askingen og satt inn kiler, snur vi stokken å gjør samme prosess på denne siden

Vi ser at margsprekken er på vei ut ned mot høyre i topp av stokken

Vi velger her og å hjelpe til med bile og klubbe langs loddstreken

Vi hugger langs askingen fra rot og følger på med kiler

Når det er kiler langs hele stokken slår vi på dem samtidig som vi hugger vekk fibrene i mellom

Stokken delte seg fint og vi kan se at kløyvingen følger margen omtrent hele veien

Halvkløyingene settes opp med holdhaker og vi merker og kritter opp tykkelsen på gulvplanken. Streken må settes langt nok ut på stokken slik at vi unngår eventuelle rivninger fra kløyvingen i den ferdige overflaten. Restene av askingen må og hugges vekk slik at man får slette kanter

Oversiden teljes slett med hordabile. Undersiden snores også opp, men her teljer vi mye grovere siden denne siden ikke blir synlig og skal tilpasse mot bolverk. Dette ser vi tydelig på gamle gulv også

Når alle plankene er ferdig stables de for tørking. Vi stropper de fast i hver ende for å hindre vridning. Senere vil gulvet legges løst i rommet, før de festes fast med treplugger når de er aklimatisert

Oppstart av Prosjekt 2b

Vi har nå startet opp vårt neste prosjekt som er bygning 2b. Denne bygningen og 1-2a, som vi fortsatt restaurerer, hadde samme eier etter brannen i 1702. Måten de er bygget sammen i svalgangen, i tillegg til at vi finner det samme tømmermerket fra fløting og to nye bumerker, indikerer at bygningene er satt opp samtidig. 1-2a er en sjøstue, og disse ble prioritert når Bryggen skulle gjenreises i årene etter brannen.

De fleste bygningene nær fronten har blitt bygget mye om, og skillevegger er ofte skåret vekk for å lage større rom i overgangen fra lagervirksomhet, til butikker og kontorer. Den største forandringen på 2b er at den har blitt hevet rundt år 1860. Det fantes spesialister på dette som brukte store husskruer og spett for å jekke opp bygninger. Bygningen kan ha blitt løftet så mye som 40-60cm. I tillegg ble bolverket skiftet ut, og det ble laftet inn fire nye omfar.

Utenom arbeidet på 1860-tallet er resten av bygningen stort sett i sin originale stand. Dette er ganske unikt med tanke på at den kan ha bli satt opp veldig raskt etter brannen. Derfor ønsker vi å bevare denne bygningen uten noen større moderne oppgraderinger slik at den kan fungere som en referanse bygning.

Som en del av prosjektet vil vi legge ut innlegg som følger hele prosessen sett fra et håndverksperspektiv. Det er viktig å formidle hva vi gjør, samtidig som det er god dokumentasjon på arbeidet som blir utført.

Situasjonsplan over Bryggen som viser plasseringen til bygning 2b i Bredsgården.

Tømmermerke fra merkeøks. Dette merket har vi funnet mange av i bygning 1-2a, men også på 8 andre bygninger på Bryggen. Det skal ha vært tømmermenn fra Osterøy som bygde opp igjen Bryggen, og de dro til Voss for å tinge tømmer. Tømmeret fløta de til Bergen, og da måtte materialene merkes for skille de fra hverandre under fellesfløting

Her er to bumerker som vi har funnet i 2b. Merket til venstre har vi funnet på en annen bygning i Bredsgården. Vi mener disse merkene stammer fra bøndene som felte skogen på Voss. Alle merkene er på ferdig skantet overflate så de er fløtet til byen som ferdig lafteplank og bjelker.

Her sammenligner vi et bilde fra slutten av 1860-tallet med ett fra 1990-tallet. Vi kan se at forholdet mellom 1-2a og 2a som er i front, er likt på begge bildene. Derfor må bygningen ha blitt hevet før bildet til venstre ble tatt. Dendrokronologisk prøve av bolverket viser at det ble felt vinteren 1859.

Her kan vi se de fire omfarene som er laftet inn etter hevingen. Novene lenger opp er malt med en rødfarge, noe vi ser mange steder på Bryggen. De fire nederste er ikke malt og det indikerer at de er nyere

Dette er fasaden til 2b sett mot sør fra Bredsgården. Til høyre er 1-2a og fronten av Bryggen. De røde strekene viser hva som kan ha vært på linje før hevingen av bygget. Det var naturligvis ikke gitt at svalganger og tak skulle flukte. I dette tilfellet kan det se ut som at det ikke har vært langt unna.

Til høyre på bildet ser vi svalgangen til 2b og er et av de eldste bildene vi har funnet av bygningen. Bildet tilhører bildesamlingen til UiB og er tatt av K.Knudsen

 

Tilpasning av nytt laft mot gammelt laft

En viktig del av restaureringsarbeidet er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

Bildeserien under viser fremgangsmåten vi bruker når vi tilpasser en ny laftestokk mot det gamle laftet.

Tømmeret vi bruker er skåret på overmål. Da har vi mulighet til å ta opp eventuelle vridninger når vi teljer stokken

Overflaten skal se ut som det gamle tømmeret. På nabobygningen har vi funnet et bumerke fra Voss og tømmermerker fra fløting. Det tilsier at tømmeret ble teljet i skogen før det kom til Bergen etter 1702 brannen

De originale skjøtene har en tapp. Vi gjør det samme når vi lafter inn det nye tømmeret. Vi borer ut tapphull i det gamle tømmeret

Første tilpasning er å få den nye stokken til å følge formen til den under. Dette gir et jevnere og mer solid meddrag

Vi tar stokken ned og hugger med øks etter streken. En stokk må opp og ned mange ganger før den er ferdig

Undersiden former vi som en V slik at vi får en flate til å skrape inn meddraget

Meddraget blir merket med en skrap. I dette tilfelle bruker vi en 1″ skrap

Skrapen lager to parallelle streker som skal møtes. Det er en vertikal parallell forskyvning

Stokken løftes ned igjen og vi hugger ut en V-form mellom merkene fra skrapen

Stokken legges på plass og vi sjekker at den passer

Undersiden er ferdig tilpasset. Neste steg er å tilpasse oversiden mot det gamle laftet. For å ha kontroll på stokkens plassering sidelengs skrur vi på et loddbord og en kloss

Bygningen er løftet ca 41cm for høyt, slik at vi har god arbeidshøyde. Her måler vi ned 39cm for å grovtilpasse oversiden

Oversiden skjæres ned og formes klar til neste stokk

Vi bruker en enkel sveivejekk til å løfte stokken opp mot det gamle laftet

Den nye stokken skal bare tilpasses mot ca 15cm av det gamle laftet over, og tilpasningen går rimelig raskt i dette tilfelle. En tilpasning mot et lenger stykke laft vil naturligvis ta lenger tid

Vi kontrollerer at avstanden mellom skrapmerkene har riktig avstand

Når stokken er tilpasset i riktig høyde må vi paralellforskyve den sidelengs. Da bruker vi en justerbar skrap og finner avstanden mellom klossen og loddbortet

Denne avstanden overfører vi til skråskjøten på begge sider og skjærer vekk

Stokken er ferdig tilpasset oppe og nede og skjøten er tett

Det gamle laftet har eikedumlinger, og vi bruker det i det nye laftet også

Dumlingene merkes med en loddstrek på begge stokkene. Vi borer etter streken med navar og får samme vinkel på begge hullene. Avstanden inn og ut merkes likt fra meddraget

Dumlingene skal være trange. Vi bruker jekkebånd og klubbe for å få stokken til å sitte godt

Stokken passer bra og vi er fornøyd

Fundament og gulv i 2a

Etter at jekkeriggen er montert og første løft er gjort, kan vi begynne med utgraving av fundamentene. Lagene tegnes og nivelleres. Det blir også tatt dendrokronologiske prøver for å tidfeste når tømmeret ble felt. Tegningene bruker vi som utgangspunkt for tilbakeføringen av nytt bolverk. Vi ser også på dimensjon og trekvalitet. Det nye tømmeret kommer fra Hardanger der det har ligget i sjøen for å trekke til seg salt. Saltet fungerer som en impregnering.

Under utgravingen fant vi 5 lag bolverk. Bakerst til høyre ser vi såvidt det 4. laget ligge langs med bygget, mens nederst til venstre ser vi de 3 nederste lagene. De var i relativt god tilstand, så vi håper på å få til en datering på prøvene her.

Alle lag ble tegnet og nivellert, og vi brukte dette til å legge ned nytt bolverk. Skissen til høyre viser lag 1-3 og skissen til venstre viser lag 4-5. Den tykkeste langsgående stokken er fra en tidligere generasjon bolverk, kanskje så langt tilbake som 1400-tallet

Fyllmassene må legges opp til en viss høyde for at bolverket skal ligge tørt. Derfor tilbakeføres det 4 og ikke 5 lag bolverk

Det øverste laget flathugges på toppen slik at gulvet får et jevnt underlag

Når bolverket er lagt begynner vi med gulvet. Nabobygget, som vi også restaurerer, har en mindre gulvflate og der skal vi margkløyve og telje gulvbordene på tradisjonelt vis. Derfor velger vi å bruke maskinskårete bord her. Gulvbordene er 3″ tykke og i varierende bredde med rot og topp som legges vekselvis

Dette er det eneste som minner om gulv som vi fant under utgravingene. Det kan være fra en tidligere generasjon, men det gir oss ihvertfall en liten indikasjon på dimensjon.

Gulvbordene skjøtes på samme stokk. Det blir 3 felt med gulv til slutt

Selv om gulvbordene er skåret på maskin kan de fortsatt vri seg, og vi må tilpasse de litt

Dette er et flott gulv i seg selv, men vi legger furugulv oppå i tillegg til vindtetting. Lokalene skal leies ut og det må være praktisk å rengjøre gulvet

Gulvbordene festes med treplugger. vi kunne brukt spiker, men disse hadde rustet siden bolverket har et høyt saltinnhold

Vi bruker 1″ navar til å bore hull til treluggene

Avkapp fra gulvet brukes som treplugger

Pluggene kløyves til 1×1″, likt som navaren

Pluggen hugges kon slik navaren er. Da vil den dra med seg bordet når den slås inn.

Det holder som regel med 2 plugger i hvert bord. Vi prøver å variere så mye som mulighvilken stokk vi plugger i. Blir det for mange plugger etter hverandre i samme bolverkstokk kan den sprekke.

Bumerke i Bredsgården 1-2a

Under arbeidet med restaureringen av Bredsgården 1-2a og 2a fant vi to merker hugget inn i laftet. Det var to identiske merker plassert i dråpefallet mellom bygningene. Som bildet under viser kan vi anta at merkene er hugget inn før stokken ble tilpasset, siden de er plassert så høyt på veggen.

Merkene er på bygget til venstre. Pilene angir omtrent høyde på merkene. Det nederste merket er 50cm inn. Det øverste merket er 4m inn fra fronten

Det er funnet slike typer merker på Bryggen tidligere og det er flere teorier på betydningen av de. En teori er overtro. Merket skal ha fungert som en beskyttelse mot onde makter. Tidligere er det funnet et likt merke i en annen bygning på Bryggen. Siden vi fant to på samme vegg virker det mindre sannsynlig at det gjaldt overtro i dette tilfellet. Kjøpmannen eller håndverkeren kan ha merket bygget med sin signatur. Men det virker unaturlig at det har vært synlig ett sted og skjult to andre steder. En velkjent teori er at tømmeret kom fra bøndene i distriktet og at de merket tømmeret de hadde felt.

Merket vi fant lengst inn i dråpefallet. Det ser ut som det er brukt stemjern for å lage merket

Merket nærmest fronten

Tidligere funn i Bredsgården 1e

Vi gjør et bildesøk på nettet og finner en digital utgave av Vossaboki (Lars Kindem Volum 2 1935). I kapittelet Bumerki på Voss er det en oversikt over 920 bumerker. Hvert merke har navn og årstall. Bryggen brant i 1702 og det tok kanskje 10-15 år før alt var bygget opp igjen. Blant de 920 bumerkene ligner flere på de vi finner i Bredsgården. Men ser vi på tidsrommet Bryggen ble bygget opp igjen minker antallet. Her er to eksempler som viser likheten til merkene på Bryggen.

Bumerket til Mikkjel Bø 1710 Tavle 2. Hentet fra Vossaboki.

Bumerket til Brynjulv Liland 1712 Tavle 9. Hentet fra Vossaboki.

Dette er bumerket vi fant nærmest fronten rotert 180 grader. Merkingen er gjort med fokus på detaljer.

Merke Nr 26 er Mikkjel Bø fra 1710 og Nr 71 er Brynjulv Liland fra 1712. Utførelsen av merkingen har nok variert fra gang til gang. Men detaljene som er forskjellen på disse to virker å være beviste og vi kan i dette tilfellet anta at merket tilhører Brynjulv Liland.

Brynjulv Liland holdt til på gården Liland. Vossaboki har en side som omhandler gården. Om gården står det bl.a:

“Liland har vore einbølt gard til 1890. Landkommisjonen skriv 1661 um Liland at skyldi var 1 laup 2 pund 6 mark, at der var ein brukar og vedaskog og fureskog med småtimber. I matrikkelen 1723 er sagt at der var ein liten humlagard, skog til brensel og husvøling, ikkje noko fiske, men elles som i 1661. Garden var tungbrukt og åkrane var skinnæme. Skyldi var likeins til 1838 då ho vart umskrivi til 5 dalar 2 ort 4 skill. Der var fure- og vedaskog jamvel til sal.”

Gården drev med salg av skog. Den ligger i enden av Vangsvatnet og sentral for handelen av tømmer. Videre kan vi lese hvordan handelen av tømmeret foregikk:

“Både i 1700-talet og til ikring 1880-åri kom kvart år strilar til Voss og kjøpte timber. Det var helst Ostringar som var timbermenn i Bergen. På Voss var dei vanleg kalla tymborstridla. Dei reiste umkring på skogagardane i mai månad og tinga timber som då var framkøyrt på elvabakken, mælte det upp og betalte ikring halvparten av kjøpesummen. Seljaren sytte so for, når vårflaumen korn, å fløyta timbret fram til Lilandsosen. Når timbret åt dei ymse seljarar var kome til osen, vanleg i slutten av juni, korn seljarane og kjøparane saman der. Timbret vart då levert og betalt ut. Timberstokkar som kom umerkte til osen, kalla dei for ølkubbar. Øl vart kjøpt for det som kom inn ved salet av dei og skift munnleg. Etter gamal sedvane selde eigaren av osen øl dei dagane timberleveringi stod på, og det vart ofte livleg på leveringsdagane. Kjøparane førde timbret for det meste til Bergen. I eldre tid vart stundom timber flatøksa på roti og selt som flattimber.”

Det er kjent  at tømmeret kom fra distriktene rundt Bergen. Bumerket sammen med teksten over bekrefter at tømmeret i dette tilfellet har blitt flatøksa før det ble sendt til Bergen.

Gitt at bumerket tilhører Liland kan dette være et eksempel på hvordan tømmeret har reist fra Voss til Bryggen. En tysk kjøpmann hyret tymborstridla fra Osterøy til å bygge handelstuen sin. Strilen reiser til Voss for å tinge tømmer av Brynjulv Liland. I slutten av juni drar de til Lilandsosen for å fløte tømmeret til Bergen. I Bergen setter de opp bygningen som i dag heter Bredsgården 1-2a.

Undersøkelse av kledning 1-2a

Når vi gjorde undersøkelser på fronten til 1-2a så vi at det er bevart en del gamle kledningsbord mellom den nyere kledningen fra 1980-tallet. Vi tror bordene kan være første eller andre generasjon kledning på bygningen. Altså kan kledningen være fra seint 1700-tall eller tidlig 1800. Vi tok ned et bord for å kikke videre på det. Enden av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl, så bordet går fra en ubehandlet overflate til en overflate med mange bevarte lag med maling. Dette gir oss mulighet til å studere verktøyspor i overflatene.

Etter lang tid på veggen blir det mye støv. Vi vasker bordet med vann og grønnsåpe.

Noe av bordet har vært dekket av en hjørnekjøl og er derfor aldri malt. Den ubehandla overflata er nyttig for oss med hensyn til verktøyspor. I dette tilfellet klarer vi ikke å identifisere klare høvelspor i tresktrukturen pga.at overflaten er slitt. Men vi ser ikke kutterslag etter maskinhøvel så vi antar at den er sletthøvlet med en ganske flat pusshøvel.

Disse sagsporene har en svak bue i seg. Det ser ut som spor etter oppgangsag med tanke på avstanden mellom sagsporene. En forklaring på det bua sporet kan være hard mating av stokken under sagingen når bladet er på vei opp.

Dimensjonen måles til 5/4″ X 9″

Falsen er håndhøvlet fra flask siden.

Kledningen er spikret med smidd spiker. På disse bordene var det ikke festet med nyere spiker. Det kan tyde på at de har vært på samme sted siden de var nye. Den nye 80-tallskledningen er montert mellom de gamle bordene.

Kartlegging av laft – Del 2

Siste ledd i forundersøkelsen av laftekassen er å demontere kledningsbord på flere punkter på fasaden slik at vi kan danne oss et bilde av hvilken tilstand laftet er i.

Siden gjenreisningen etter brannen i 1702  har bruken av bygningene på Bryggen forandret seg mye. Samtidig har stilendringer ført til endringer i konstruksjonene som følge av endrede åpninger ved utskiftinger av viduer og dører. Dette gjelder særlig fasadene og tverrveggene bakover i bygningene. Endringene har i de fleste tilfeller ført til at innervegger er skåret bort, og at vindusåpninger er gjort større.

Bygningene hadde ikke bordkledning når de ble satt opp og det har i mange tilfeller vært malt direkte på laftet. Dette er også noe vi er oppmerksom på når vi kikker bak bordkledningen. Ved å demontere noe av kledningen vil vi samtidig kunne undersøke og lete etter rester av eldre bordkledning.

I en tidligere bloggpost dokumenterte vi gjenværende laft basert på undersøkelser av rester etter laftenov. Nå fullfører vi denne kartleggingen ved å undersøke de to frontfasadene.

Ut fra det vi finner i undersøkelsen vil vi tegne en skisse over de konstruktive elementene i fasadene. Det er nødvendig for å skaffe oversikt over hvilke områder som kan være kritiske når vi skal løfte bygningene.

Bygning 1-2a

Vi nummererer feltene som referanse til undersøkelsene.

Felt 1: Her ser vi at laftet ender mot en beitski. Det er ca 50cm laft fra hjørnet. Når vi dunker litt i laftet kjenner vi at det er bevegelig. Det kan komme av at laftet henger på opplengerne lenger oppe, eller at det er laftet på langveggene som tar bæringen.

Ved å lyse inn ser vi at laftet ikke er tappet inn i beitskien slik det er vanlig i laftet på Bryggen. Dette kan tyde på at beitskien og vindusåpningen ikke er opprinnelig i bygningen

Med litt ekstra lyssetting kan vi se bygget vårt til høyre. Lafteknutene ser rette og fine ut. Vi ser rester av hvitmaling på novene.

I dråpefallet ser vi bjelke endene stikke ut gjennom laftet. De ser rimelig bra ut.

Felt 2: Vi åpner en ventilasjonsluke for å få innsyn. Vi ser stående oppgangskåret plank. Disse er satt opp mellom laftet. Dette var vanlig der det har vært større vindusåpninger tidligere.

Felt 3: Her dukket det opp mye spennende! Her kommer novene fra skilleveggen i 2. etg frem. Når vi sammenligner plasseringen med eksisterende vegg inne ser vi at de ikke er på samme plass slik vi antok ved tidligere undersøkelser. Dette må rettes på tegningene.

Som nevnt har flere av bygningene vært malt før de ble bordkledd. Her ser vi et skille mellom to farger. Den rette linjen kan tyde på at det har vært en beskyttende kasse rundt novet.

Den mørke malingen har løsnet noen steder. Vi ser den oransje fargen under.

Bilde tatt fra undersiden av vinduene og ned mot det store butikkvinduet i 1 etg. Vi måler at det er ca 110cm laft i dette feltet.

Her måler vi hvor mye helt laft som er under novet i langsgående skillevegg. Siden denne veggen er kappet mot gavekveggen har stokkene bare halsen igjen der skilleveggen har vært. Dette gir svekket bæreevne til gavelveggen, noe vi må ta hensyn til når vi skal løfte bygningen.

Felt 4: Her er det veldig likt felt 1. Det er ca 50cm laft igjen mot hjørnet. Vi finner bark på opplengeren til høyre. Det gir oss mulighet til å ta en årringsprøve for å datere opplengeren.

Bildet viser at laftet er kuttet bak opplengeren i midten. Opplengeren kan være montert som en ekstra forsterkning som en følge av dette inngrepet.

Felt 5: Vi er ved vinduet til venstre i 3 etg. Omtrent like mye laft her som felt 1. Glipen i meddraget viser at laftet på i dette området ikke bærer noe last.

Veldig tydelig hvitfarge fra før veggen ble kledd opp.

Felt 6: Som i felt 2 er det stående plank her også.

Felt 7: Dette bildet viser mye interessant! Mot vinduet skimter vi et nov. Plasseringen av novet stemmer godt overens med veggen på innsiden. I forrige blogginnlegg antok vi at denne veggen var laft, noe som denne avdekkingen bekrefter.

Vi kjenner igjen rester etter de samme fargene som i felt 3. Vi ser også at det har vært en bredere og lavere vindusrekke her.

Felt 8: Spesielt nok fant vi en haug med bein fra et dyr bak det første bordet vi løsnet. Etter tips antar vi at dette er fra sau. På 18-tallet drev Herr Lange (Langegården) handel med sauekjøtt fra disse lokalene. Det forklarer en del,- men ikke hvordan knoklene havnet her.

Bak knoklene kommer laftet frem. Vi ser tegn til rødmaling. Som i de andre feltene mot et hjørne er det avkuttet laft tett mot hjørne. Trappingen i laftet stemmer overens med trappingen i felt 7.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)

Bygning 2a

Referanse bilde med nummerering av felt.

Felt 1: Her kan vi se en beitski etter et tidligere vindu. Vi fant ingen tappehull så denne er antageligvis ikke den originale. Vi kan skimte litt hvit farge på laftet.

Felt 2: Novene til skilleveggen kommer frem her. De samsvarer med veggen inne og vi får bekreftet at veggen er laft.

I likhet med 1-2a så er det laget store åpninger i laftet i front. Det er ikke mye laft igjen utenom det som har uthakk for skilleveggen. Veggskiven er kraftig svekket og bæreevnen i forhold til et løft av bygningen er utilstrekkelig.

Felt 3: Nyere maskinskåret plank er satt inn mellom vinduene. Vi måler den til 180cm høyde. Kledningen på denne veggen er nyere maskinskåret.

Felt 4: Laftet er tilbake på hjørnet og vi ser den samme planken som i forrige felt. Her er planken 171cm høy.

Felt 5: Her er det mye likt felt 1. Delvis ødelagte nov og værslitt laft.

Felt 6: I felt 2 fant vi nov fra skilleveggen. I dette feltet er det bare stående plank. Som vi så i 1-2a er veggene omtrent på linje. Vi antydet at veggen ville vært et sted i dette feltet. Kanskje vi finner sikre spor etter veggen dersom resten av kledningen skal demonteres.

Felt 7: Likt som i felt 3 med stående plank. Den vannrette streken på kledningen viser hvor laftet ligger.

Felt 8: Her trapper laftet i tre trinn. Ett under dagens vindu og ett der det står 197. På det siste trinnet står det en beitski.

Her er beitskien tydeligere. 197cm er målet på planken. Selve beitskien måles til 135cm. Dette forteller oss noe om lysåpningen på 3 ulike vindusepoker.

Bak hjørnekjølen ser vi noe kledning som stikker frem. Vi velger å åpne opp for å kikke nærmere.

Dette er mellom bygningene. I dag er det som regel dekket til med kledning, men det har gjerne vært åpent tidligere.

Her ser vi 2a t.v. Under er det passasje. Det er bare fremste del av bygningene som møtes fra 2 etg og opp. Kledningen går ca 3m inn her.

Dette bildet er tatt mot sløysen mellom byggningene. Tidligere var det gjerne åpent mellom takflatene i bygningene. Derav har vi ordet dråpefall. For å beskytte veggene har det etterhvert blitt laget en felles sløys/renne til å fange opp takvannet.

Skisse som oppsummerer våre funn. Oransje = Laft. Grønn = Stående plank. Svart = Nov (inkl. der veggen er kappet vekk)

Kartlegging av laft

Kartlegging av laft i bygning 1-2a, 2a og 2b

Skrevet av Marius Røbech

06.11.15 – Etter å ha gjort undersøkelse bak kledningen i front dukket det opp nye funn som gjør at vi måtte endre tegningene. Gjenværende laft på frontveggen er tegnet inn og langsgående vegg i 2 etg 1-2a er ikke laftet slik vi antok. 

Som en del av planleggingen av neste prosjekt, så vi behov for å redegjøre hva som gjenstår av den originale tømmerkassen. Vi skal heve bygningene og må derfor vite hva som er igjen av den originale tømmerkassens bæreevne.

For å finne innerveggene ble det lokalisert nov i passasjen, dråpefall og ved å se bak kledning fra loft. Dette ble målt og lagt inn på tegning med dagens rom inndeling for å få en oversikt over hvilke av dagens vegger som er laft.

Så brukte vi en eldre tegning som utgangspunkt til å legge inn veggene vi målte opp. Slik kan vi få et bilde av hvordan tømmerkassen kan ha sett ut. Deretter merket vi hva som var fjernet og hva som står igjen av kassen ved å bruke fargekoder. Dette gir et tydelig bilde på hvilke punkter som kan være svake ved et løft.

Dagens plantegninger

Tegninger med mulig originalt laft ut fra oppmåling

Tegninger med fargekoder for eksisterende/fjernet laft og stolperekker